NKS veiledningssenter for pårørende innen rus og psykiatri har mistet sin mangeårige støtte fra regjeringen til å drive lavterskeltilbud for på rørende i kommunene.

Dette kan få store konsekvenser for en gruppe mennesker myndighetene krever mye av, men som gjerne neglisjeres i forhold til egne behov.

Dette er et stort svik mot pårørende og mot den ideelle organisasjonen som over flere år har bygd opp spisskompetanse på området. Jeg er selv pårørende til dement mor, og har derfor egen kunnskap om det å være pårørende generelt.

Når det gjelder pårørende innenfor rus og psykisk helse, vet vi at det er mennesker i alle aldersgrupper, barn, unge, voksne og eldre. De yter alle en formidabel innsats med å bistå helsevesenet i å ivareta våre pasienter.

Mange pårørende ønsker ikke å bli pasient i helsevesenet, men heller være en ressursperson for sine nære som sliter, akkurat som myndigheten ønsker.

Etter flere år som leder i kommunal rus- og psykisk helsetjenesten vet jeg at mange pårørende ofte sliter seg ut, og havner etter hvert i helsevesenets journaler som pasienter.

Selv om helsevesenet tilbyr hjelp og støtte også til pårørende, er det ikke alltid de blir møtt på egne behov. Helsevesenet er tross alt rigget for å behandle pasienter, og dokumentere i pasientjournaler.

Mange pårørende ønsker ikke alltid å bli dokumentert i en pasientjournal – de er tross alt pasientens – og helsevesenets «hjelper» i tillegg til det å være pårørende.

I Ørland kommune har vi i mange år hatt et tett og godt samarbeid med NKS veiledningssenter for pårørende innen rus og psykisk helse. Dette er et lavterskeltilbud uten krav om henvisning, og uten at pårørende havner i helsevesenets journaler.

Ansatt fra veiledningssenteret har vært fysisk til stede på avdelingen for å tilby støtte og samtaler til pårørende både i kommunen og nærliggende kommuner.

De har hatt samtaler både digitalt og med fysisk oppmøte både med enkeltpersoner - voksne som barn - og med familier og grupper. Ansatte i veiledningssenteret har opparbeidet seg en unik kompetanse på å hjelp og støtte pårørende, noe vi ikke kan miste!

Regjeringa har ofte snakket om å støtte ideelle organisasjoner – vi trenger de frivillige til å hjelpe oss for å møte framtidas behov.

Jeg har også hørt mange lovord om pårørende, og om å se pårørende som ressurs. Det som nå har skjedd er derfor uforståelig!

En omlegging av tilskuddsordninger uten at det blir sørget for overgangsordninger kan mildt sagt beskrives som en alvorlig forsømmelse av pårørende!

Myndighetene ønsker at kommunene skal ta mer ansvar – også for pårørende. Kommunene har tatt mer ansvar!

Men det tar tid å bygge opp tilbud som ivaretar en gruppe som skal ses på både som en ressurs, men som vi også vet har behov for støtte i den vanskelige «hjelper/pårørende» rollen.

Vi trenger forebyggendeperspektivet og lavterskeltilbud uten henvisning mer enn noen gang.

Vi trenger NKS veiledningssenter for pårørende!

Kjære politikere: Vi trenger deres innsats for å omgjøre regjeringens beslutning!

Sigrun Klausen