(Dette innlegget ble først publisert på Midtnorsk debatt)

Strømøy leter i dokumentarserien «Gåten Agnes» etter svar på hvorfor Agnes Waade fra Leksvik gjentatte ganger rømte til skogs og stiller spørsmålene ingen torde. Gjemte Agnes seg, og for hvem? Agnes ble funnet død i skogen i 1991, etter å ha vært savnet i ti måneder. Tretti år etter vil Indre Fosen kommune ikke gi Strømøy innsyn i dokumenter i en sak der «alle vet, men ingen vil si noe». Dette er dokumenter som kan avdekke alvorlig overgrep, det er en skam og viser en total mangel på integritet.

Det er mange historier som er blitt dysset ned opp igjennom årene, og som kommer frem i bruddstykker. Overgrep, tvangssterilisering, vold og omsorgssvikt. Alle vet, men det er ingen åpenhet rundt all den uretten som er begått mot personer med funksjonsnedsettelser. Agnes Waade sin historie må være en av de aller verste. Saken hennes er forferdelig, men ikke unik, sier Strømøy.

Det er for meg komplett uforståelig at kommunen ikke bidro med mer enn fullsladdede sider fra over 50 år gamle dokumenter i Strømøys etterforskning. Annet enn at kommunen ønsket å beskytte seg selv. Det gikk kaldt nedover ryggen min: Hvordan kan vi ha tillit til et statsapparat som beskytter gjerningspersonene og andre involverte? Hvordan skal staten da kunne forebygge systematisk overgrep, om den skal fortsette å dysse ned saker og verne om sine egne?

To av i alt fire episoder av dokumentarserien er publisert. Jeg håper det viser seg i de siste episodene at kommunen tok til vett og sørget for reell åpenhet. I motsatt fall, ta dette som en klar oppfordring til kommunestyret i Indre Fosen kommune.

Annbjørg Horgar, vararepresentant for SV i Trondheim bystyre