Mange som driver med bilberging er organisert i Norges Lastebileier-Forbund (NLF). Andre velger å stå utenfor denne organisasjonen. I mange distrikter er det en kamp om oppdragene, ganske enkelt for å få nok inntjening til å kunne betale nødvendig utstyr og lønn.
Bilbergere jeg har snakket med gir ulike beskrivelser av hverdagen. Noen mener de har nok å gjøre til at det forsvarer investeringene, andre er i tvil om de skal pakke sammen og finne seg noe annet å gjøre. I NLF frykter man konsekvensene av den økonomiske utviklingen som rammer mange av «landeveiens reddende engler». Det står gjerne om store verdier når lastebiler og vogntog havarerer. Både kjøretøy og last kan være verdt millioner. Med riktig utstyr og kompetanse kan en bilberger være gull verdt, bokstavelig talt.
På samme tid handler bilberging i høyeste grad om samfunnsberedskap. En vei som er fysisk stengt grunnet et uhell kan i gitte tilfeller være skjebnesvangert for mennesker som er skadet. Ambulanser kan være stengt inne på feil side av ulykkesstedet. Involverte kan være sperret inne i bilvrak der kyndig bistand fra bilberger er det som skal til for å berge liv.
Med presset økonomi i bransjen er det beredskapen i distriktene som først blir svekket. Både ved at nødvendige investeringer i utstyr legges på is, og i verste fall ved at bilbergere velger å legge ned virksomheten. I lys av denne utviklingen er jeg helt enig med markedsdirektør Kjell Olafsrud i NLF når han stiller spørsmål ved om ikke tiden er inne for at myndighetene også blir seg sitt ansvar bevisst med tanke på å sikre tilstrekkelig beredskap over hele landet!
Skjalg Ledang
Kommentator / journalist
