Infact gjennomførte på oppdrag fra Lokalsamfunnsforeningenen innbyggerundersøkelse i uke 39, der 393 innbyggere i nye Ørland kommune ble spurt om sitt syn på lokaldemokrati, tillit til lokale og sentrale politikere, og en mulig reversering av tvangssammenslåingen av de to kommunene Bjugn og Ørland.
Informasjon ble innhentet om respondentenes bosted, kjønn og alder, og her er det noen interessante trender som peker seg ut.
For det første er det svært klare forskjeller mellom de spurte ut fra om de bor i tidligere Ørland eller tidligere Bjugn, for eksempel på spørsmål om kvaliteten på de kommunale tjenestene etter kommunesammenslåingen. Her svarer ca. 13 % i begge områder at disse er blitt bedre, men det er også en hel del som mener at kvaliteten på kommunale tjenester er blitt dårligere: 29,9 % av de spurte i tidligere Ørland, mot 47,2 % i tidligere Bjugn. Nesten halvparten av de spurte.
Svarene på nettopp dette spørsmålet kan kanskje i noen grad bidra til å forklare de geografiske forskjellene vi i svarene på følgende spørsmål:
Bør Stortinget åpne for å gjenopprette Bjugn og Ørland som egne kommuner?
Her svarer 60,8% av ørlendingene nei og 26,3% ja. Selv om to av tre ørlendinger vil beholde kommunen slik den er, er det altså en av fire som vil åpne for reversering. Til sammenligning svarer de tidligere bjugningene slik: 42,5% ja og 38,5% nei. Av de som har gjort seg opp en mening i tidligere Bjugn, er det dermed flere som ønsker å åpne for en reversering av sammenslåingen enn de som vil beholde den nye sammenslåtte kommunen.
Vi ser denne klare skillelinjen mellom de to tidligere kommunene gjennom hele undersøkelsen. På spørsmålet om hvorvidt tilliten til lokalpolitikere er styrket eller svekket etter kommunesammenslåingen svarer for eksempel 9% i tidligere Ørland og 6,3 % i tidligere Bjugn at tilliten er styrket. Men mens en av to (50,2%) i tidligere Ørland oppgir at deres tillit til lokalpolitikerne er svekket etter kommunesammenslåingen, er det oppsiktsvekkende 2 av 3 (66,1%) i tidligere Bjugn som oppgir at deres tillit til lokalpolitikerne er svekket etter kommunesammenslåingen.
Enda mer dramatisk blir dette når vi ser på rapportert tillit fra de ulike aldersgruppene. Mens ca. halvparten i hver av aldersgruppene oppgir at deres tillit til lokalpolitikerne er svekket, er det hele 70,7% som oppgir svekket tillit i aldersgruppen 30-44 år (fra begge kommuner). Dette er nettopp den aldersgruppen der potensielle nye kommunestyrerepresentanter typisk rekrutteres fra. Når over 70 % i akkurat denne gruppen oppgir at deres tillit til lokalpolitikerne er svekket etter kommunesammenslåingen, bør dette få alarmklokkene til å ringe langt inn i de innerste sirkler både i kommuneadministrasjonen og hos de enkelte politiske partiers lokalkontor.
Innbyggernes tillit til prosessene som pågår er ytterst viktig i enhver kommune, og ikke minst i en sammenslåingsprosess som er påført lokalsamfunnet ved tvang. Det mest alarmerende i denne undersøkelsen er likevel ikke at såpass mange, særlig i tidligere Bjugn, ønsker å åpne for en reversering av prosessen.
Langt verre er de framtidsutsikter som den svekkede tilliten til lokaldemokratiet tyder på. Hvorfor skulle nye generasjoner ønske å engasjere seg for sin kommune gjennom det politiske beslutningsapparatet, så lenge de opplever en svekket tillit til dem som alt er på innsiden? Spesifikt, hvordan skulle unge voksne i tidligere Bjugn kunne motiveres til å delta i et lokaldemokratisk system de åpenbart har en bratt dalende tillit til?
Nationen viser i en grundig oversikt 23. september 2019 at representasjonen i sammenslåtte kommuner ganske snart blir svært skjev til fordel for den største kommunen («Storebror tar nesten alle folkevalgte i sammenslåtte kommuner»).
Et betimelig spørsmål er selvfølgelig: Gjør det noe? Gjør det noe om alle framtidige kommunestyrerepresentanter kommer fra tidligere Ørland?
Studier som undersøker betydningen av geografisk tilknytning opp mot politisk representasjon finnes det svært få av, men en av disse få er Segaard & Rommetveit (2021), som oppsummerer slik:
Resultatene i dette kapitlet viser at geografien ikke bare er en relevant politisk skillelinje på nasjonalt og regionalt nivå, men også på det kommunale og lokale nivået. Spørsmålet om geografisk representasjon i kommunestyrene dreier seg om hvem som skal bestemme for oss i en rekke av de sakene som berører oss i det daglige, som plasseringen av barnehager, skoler, omsorgstjenester og boliger i ulike bydeler og bygder innenfor kommunen. Slike saker dukker til stadighet opp i lokalpolitikken, ikke bare i forbindelse med sammenslåing av kommuner.
Svaret på spørsmålet må dermed bli: Det er helt avgjørende at det også i framtida rekrutteres politikere fra tidligere Bjugn. Fordelingspolitikk, lokaliseringspolitikk, beslutninger om nedleggelser, investeringer og oppgradering av infrastruktur (f.eks. bredbånd) skjer ikke uten involvering fra politikere med en tett kontaktflate mot de enkelte grendene.
På denne bakgrunnen viser undersøkelsen ganske klart: Nye Ørland, you have a problem.
Kilder: Segaard, S. B. & Rommetvedt, H. (2021). Hvem skal bestemme for oss?
Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. I J. Saglie, S. B. Segaard & D. A. Christensen (Red.),Lokalvalget 2019: Nye kommuner – nye valg? (Kap. 7, s. 171–200). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.134.ch7