Rådmannen i Åfjord uttrykker, i et oppslag i Fosna- Folket, bekymring over de konsekvenser en fjerning av vindturbinene på Roan og Storheia vil få for samfunnet. Det er betenkelig at rådmannen er villig til å godkjenne ulovligheter og urettmessigheter begått overfor samene ved å la vindkraftverkene på Roan og Storheia bestå. Og i tillegg har ofret naturen. Det skulle ha bekymret rådmannen mer.

Høyesterettsdommen etterlater ingen tvil om at vindkraftverkene er i strid med både grunnlovsbestemmelser, ILO- konvensjonen og FNs menneskerettslover. Menneskerettsloven om sivile og politiske rettigheter, som Norge har inkorporert, har her en forrangsbestemmelse til samiske rettigheter ved motstrid til annen lovgivning.

Sammenlignet med andre kommuner er Åfjord godt stilt selv om Roan og Storheia vindkraftverk rives. Kommunen kan fremdeles motta 30 millioner kroner fra resterende vindkraftverk, og i tillegg motta bortimot 20 millioner kroner i året fra Havbruksfondet.

Rådmannen bekymrer seg i tillegg unødvendig for kraftsituasjonen i landet. Norge hadde en nettoeksport på 17,3 TWh i 2021. Klimaet blir villere og våtere, og dermed øker også kraftproduksjonen. Norge er selvforsynt med kraft i 9 av 10 år. For fremtiden satses det mer på havvind. Nytt regelverk for krafteksport tvinger seg også fram. Sist, men ikke minst, bør en gå bort fra å sende landstrøm til elektrifisering av oljeplattformene. Elektrifisering av hele sokkelen krever hele 15 TWh, noe som utgjør hele nettoeksporten av strøm eller 10% av den totale kraftproduksjonen i Norge. Det utgjør også 7 – 8 ganger produksjonen på Roan og Storheia. Utenfor Trøndelagskysten vil store deler av krafta fra Roan og Storheia vindkraftverk medgå til elektrifisering av oljeplattformene Draugen og Njord.

Fosen Naturvernforening