Rett før ferien vedtok Åfjord kommune å legge ned ungdomstrinnet ved Stoksund oppvekstsenter, og flytte elevene 23 km til Åset i Åfjord sentrum. Jeg er 20 år og linesøying, og nå er det 5 år siden jeg gikk ut av 10. klasse ved Stoksund oppvekstsenter.

I 10 år reiste jeg fram og tilbake til Innlandet (der skolen ligger i Stoksund), de første 4 årene med ferge, og de siste 6 årene med buss. Vi fikk en helt ny frihet og mange muligheter da vi fikk bru i 2011, siden da har flere flyttet ut hit. Men selv uten ferge forble reisetiden omtrent den samme. Bussen kom ca. 07:55, og skolen begynte 08:45.

Etter å ha reist 45 min fram og tilbake i 6 år orket jeg ikke tanken på å måtte pendle helt inn til Åfjord 1 time og 25 minutter før skolen startet hver dag for å gå på videregående. Da måtte jeg ha dratt hjemmefra kl. 06:30, og skolen startet kl. 07:55.

Siden jeg bor over 4 mil fra videregående fikk jeg utbetalt borteboerstipend, og bodde på hybel i Åfjord alle tre årene, og de fleste som ikke bodde på Revsnes eller i Herfjorden gjorde det samme enten i det første eller andre skoleåret.

Vi er ikke mange i den situasjonen som bor helt i utkanten av Stoksund, men i de siste årene har både Linesøya og Harbak fått innbyggere i barneskolealder. For Linesøya sin del åpnet brua opp for dette, men hva har dette å si hvis ingen foreldre ønsker å bosette seg her når de føler det ikke er forsvarlig å sette barnet på en buss i den samme distansen som 16-18 åringer får stipend for å slippe?

Det er kanskje lett å bagatellisere reisetiden, men det handler ikke om antall minutter reisevei i seg selv, det handler om minutter og timer for ungdom som blir spist opp i løpet av en skoledag i tre av de viktigste årene i sitt liv. Minutter som skulle ha blitt brukt til lekser, fritid, venner, og søvn - alt dette som er viktig for ungdommers utvikling og helse.

Man kan argumentere for at dette uansett skjer i Åfjord, at ungdommene tilbringer mesteparten av sin fritid der, men dette gjelder ikke alle og ikke hver eneste dag.

Jeg hadde selv stor glede av å delta på fritidsaktiviteter i Åfjord, og dro innover 1-2 ganger i uka. Her fant jeg min gjeng i større grad enn det jeg gjorde på skolen og jeg er sikker på at dette har hjulpet meg til utvikle og utfordre meg til den personen jeg er i dag. Likevel var dette lange dager og jeg hadde ikke overskudd eller tid med tanke lekser til å dra innover flere ganger i uka. Innleveringer og oppgaver måtte planlegges sånn at jeg hadde muligheten til å dra.

I tenårene skjer det er skifte der relasjoner til familie blir mindre viktig, til at å søke samhold til venner betyr alt. Hvis man i hovedsak opplever og erfarer dette på et annet sted i all fritid og på skole, hva vil man da sitte igjen med av å være fra Stoksund? Hva vil dette bety for enkeltmennesket?

Jeg er redd for at når man flytter ungdomstiden til Åfjord, at man mister en del av tilhørigheten til Stoksund. Hvis man kun finner samhold et annet sted, vil man da i like stor grad se verdien av å satse på en liten bygd i utkanten og senere bosette seg her? Hva slags konsekvenser vil vi se om 10-20 år når dagens barn og unge skal etablere seg som voksne?

Kanskje er dette uansett i gang med å skje, uavhengig av flyttingen av ungdomsskolen, når det de siste årene har blitt mer og mer vanlig å ha mesteparten av fritidsaktiviteter i Åfjord, men tror jeg at flyttingen vil forsterke dette ytterligere. Da er det lett å se for seg at all ungdomsaktivitet vil forsvinne fra Stoksund.

Jeg har stor forståelse av de som søker ut av bygda for å finne andre venner og nye samhold. Jeg har stor forståelse for at alle ikke kan føle at de finner likesinnede på en plass med få medelever.

Vi trenger en balanse, både for enkeltindividets utvikling og for Stoksunds utvikling, men å legge ned ungdomstrinnet er ikke den rette løsningen. Flyttingen av ungdomstrinnet skaper ikke bare konsekvenser for utkantene, det rammer hele bygda Stoksund.

Tora Marie Sæther Lines