Noen dager før regjeringsskiftet i oktober kom Høyesteretts dom i saken om de to vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen. Høyesterett avviste da saken om utmåling av ekspropriasjonserstatning til reindriften på Fosen, med den begrunnelse at konsesjons- og ekspropriasjonsvedtaket var i strid med reindriftens folkerettslige vern. Det er et statlig ansvar å sikre folkeretten. Siden det var Olje- og energidepartementet som stadfestet konsesjonene til vindkraftverkene for snart ti år siden, er det mitt ansvar å følge opp dommen.

I november besøkte jeg derfor vindkraftanleggene på Storheia og Roan. Da møtte jeg også reindriftssamene som er direkte berørt av anleggene, og jeg forstår veldig godt at de har opplevd denne saken som belastende gjennom mange år. De er utålmodige og ønsker at saken skal få en snarlig løsning. Jeg ønsker å bidra til å finne en løsning, slik at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt.

Det er flere som har tatt til orde for at vindkraftverkene umiddelbart må stanses og rives. Selv om Høyesterett har vurdert at tillatelsene som er gitt er ugyldige, har de ikke tatt stilling til hva som nå skal skje med de to vindkraftverkene på Fosen. Dommen innebærer ikke at konsesjonene til vindkraftverkene har falt bort og endringer i konsesjonene forutsetter nye forvaltningsvedtak. Når forvaltningen skal fatte vedtak, må disse baseres på alminnelige krav til utredning og saksbehandling.

Det er derfor nødvendig med en grundig saksbehandling for å finne ut hvordan dommen bør følges opp. Departementet har derfor varslet vindkraftaktørene på Fosen om at vi i det videre arbeidet vil gjøre de endringene som er nødvendig for å sikre reindriftens rettigheter.

Vår vurdering er at det er behov for et oppdatert faglig grunnlag for å komme videre i saken. Derfor har vi bedt om at det settes i gang et arbeid for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om hvordan vindkraftverk påvirker reindriften. Det har blitt gjort mye forskning på vindkraft og rein etter at konsesjonen til vindkraftverkene på Storheia og Roan ble gitt, og reindriften har nå praktisk erfaring med vindkraft i reindriftsområdene.

Høyesterett legger til grunn at uten tilfredsstillende avbøtende tiltak vil vindkraftverkene på sikt føre til at reintallet må reduseres så mye at det vil være i strid med samenes rett til kulturutøvelse. Spørsmålet om det kan finnes avbøtende tiltak er derfor noe som også må inngå i disse utredningene, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr ikke at departementet har tatt stilling til om anleggene kan bli stående helt eller delvis. Dette handler om at statens saksbehandling må skje på en forsvarlig måte.

Arbeidet med et nødvendig kunnskapsgrunnlag vil ta noe tid, og det vil dessverre derfor også ta tid før videre beslutninger i saken blir tatt. Derfor har departementet bedt om at Fosen Vind og Roan Vind så snart som mulig gjør rede for hvilken beredskap de har for det som kan bli en krevende driftssituasjon for reindriften gjennom vinteren. Vi har også bedt selskapene om å vurdere om det er tiltak som på kort sikt kan settes i verk for å hjelpe reindriften, mens det blir jobbet for å finne mer permanente løsninger på konflikten mellom reindrift og vindkraft.

Selv om konfliktnivået i denne saken er høyt, er jeg opptatt av å ha god dialog med partene. Det er derfor helt naturlig å involvere reindriften og Sametinget i det videre arbeidet. Dette er prosesser som kan ta noe tid og jeg vet ikke hvor vi til slutt ender opp. For meg er det viktig at arbeidet blir gjort på en grundig og solid måte, slik at vi kan finne løsninger som står seg for ettertiden.

Av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap)