Maten vår trues av klimaendringer. Klimaendringene er ikke noe som kommer en gang i framtiden. De er her allerede. Det betyr at vi må jobbe for å sikre klimatilpasning nå, slik at vi er klare for et enda mer skiftende klima. Det krever innsats fra oss alle sammen.

Ingen andre næringer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Når regnet uteblir eller flommen kommer, er det bønder som merker det først og hardest. Klimaendringene kommer til å merkes mer og mer i årene som kommer, over hele verden, også i Norge.

Økte temperaturer skaper store utfordringer

Dersom vi klarer å kutte klimagassutslippene nok til at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke øker med mer enn 2-4 grader, vil vi her på Fosen få omtrent 11 % mer regn. Det blir mer styrtregn og ekstremvær. Vekstsesongen i landbruket blir lengre, men uforutsigbarheten i værmønstrene gjør at det blir vanskeligere å planlegge sesongene.

Dersom vi ikke kutter klimagassutslippene mer enn vi gjør i dag, vil den globale gjennomsnittstemperaturen øke med minst fire grader. For Fosen betyr det omtrent 20 prosent økning i regnmengde, men også betydelig mer ekstremvær og styrtregn. Vekstsesongen blir mellom 1-3 måneder lengre, men plantesykdommer og uforutsigbart nedbørsmønster gir store utfordringer for landbruket.

For et land som Malawi vil klimaendringene få enda større konsekvenser. Brorparten av befolkningen her er avhengige av landbruket som sin primære inntektskilde i dag. Klimaendringene fører her til at vekstsesongen blir kortere på grunn av vannmangel og økt temperatur. Avlingene vil gå ned. En temperaturøkning på fire grader vil her føre til en reduksjon på minst 22 % av hvete- og mais-avlingene. Det er dramatisk for et folk som allerede i dag opplever sult og matmangel.

Utviklingsfondet jobber med småbøndene som står i frontlinjen for klimaendringene. I land som Malawi, Etiopia, Somalia og Guatemala er konsekvensene allerede store. Flom skyller vekk hus og matjord. Tørke fører til at avlingene dør. Ekstremvær skader mennesker, dyr og infrastruktur. Vi har begge besøkt bønder i Malawi som er helt avhengige av det de selv produserer. De har ofte dramatiske historier å fortelle, men forteller også at endring er mulig.

Løsningene finnes

Landbruket må rett og slett settes i stand til å møte de endringene som kommer. Lokalsamfunn må få tilgang til oppdatert informasjon om hva som skjer med klimaet, hvordan de blir rammet og hvordan de kan forberede seg best mulig. Det skjer ikke av seg selv.

For det finnes håp. Klimatilpasning er mulig, og en rekke bønder i både Norge og Malawi er godt i gang med denne jobben.

I arbeidet som melkebonde i Indre Fosen kjennes klimaendringene på kroppen fremfor alt fordi vekstsesongen har blitt lengre. Det er imidlertid mer vær enn før – både lengre varmeperioder og kraftigere regnskyll. Det kan by på problemer. Er det for vått er det for eksempel vanskelig å få tørket graset ordentlig før det skal konserveres og bli til fôr.

Det gjør at det er nødvendig å følge enda bedre mer på værvarselet. Alt må planlegges bedre. Elva som renner i nærheten av åkeren må sikres slik at den ikke tar med seg jorda. For nå flommer den over oftere enn før. Kantvegetasjonen er viktigere enn før nå. Rundballene må vinterlagres på nye steder slik at de ikke tas av vannet når det kommer. Alt dette er små eksempler på klimatilpasning. I framtiden er det sannsynlig at innsatsen må økes.

For en småbonde i Malawi kan små løsninger gi stor uttelling. Småbrukerparet Esther og Collings forteller at de har begynt å plante i groper fordi det gir større avlinger og bevarer fuktigheten bedre. Denne nye metoden for å dyrke mais, hvor de plantes i groper heller enn i tradisjonelle riller, gjør at avlingen er litt mindre utsatt for tørke. Esther og Collings har prøvd ut en rekke nye ting for å tilpasse seg tørken de stadig oftere opplever. De har blant annet satt av et eget forsøksområde på åkeren sin. Her kan de teste ut nye teknikker før de tar dem i bruk i større skala.

Dersom vi investerer i bonden og i bygda, både her hjemme og i land som Malawi, så vil Norge bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Det vil redusere sult og ulikhet, styrke likestilling, gi bedre helse, skape flere gode arbeidsplasser og bidra til å redusere klimagassutslippene. Dette arbeidet er det mange bønder som er godt i gang med. Felles for oss all er at vi trenger bedre rammevilkår dersom vi skal klare å legge om og håndtere klimaendringene – nå og i framtiden.

Petter Harald Kimo, bonde

Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet