De av oss ved Stadsbygd skole som har vært med i noen år, vet hva det vil si å vente, å håpe og å jobbe mot noe nytt, for så gang på gang å bli skuffet. Det er vi vant til. Vi har holdt hodet kaldt, gjort jobben vår og stått på. Det triste i det er at barna våre (Ja, de er alle barna våre), har måttet stå i det samme. Så sent som våren 2021 ble vi bedt om å bruke masse tid på å planlegge og jobbe fram en plan for en ny skole. Så kom juni.

Nå er vi rett og slett forbannet!

Stadsbygd skole er en mellomstor skole med 260 elever. Vi har et kollegium som er godt utdannet og har god dekning i fagkretsen vår. Vi har mange lærere som kan undervise på flere trinn og vi har et veldig godt arbeidsmiljø. Dette står nå i fare for å raseres og ødelegges. Og ja, vi bruker sterke ord om det som nå står i fare for å skje.

Kommunedirektøren presenterer ett forslag. Ingen vet om, eller får presentert, andre alternativ. Hvor mye sparer vi på det alternativet som er lagt fram og hva ville vi ha spart på andre alternativ?

Er det mulig å se på alternativ der man slår sammen ungdomstrinnene ved Stadsbygd og Vanvikan? Hva sparer vi med det alternativet? Gruppestørrelsene som det er mye snakk om, vil da bli ganske optimale i forhold til lærernormen (15 elever pr. lærer 1.-4.trinn og 20 elever pr. lærer 5.-10.trinn).

Fagmiljø og profesjonsfelleskap blir trukket fram i presentasjonen av de ulike tiltakene kommunen skal gjøre. Å samle flest mulig elever på én skole er, ifølge forslaget fra kommunedirektøren, det som skal til. Men hva skjer med skolene som blir igjen? Hvilket fagmiljø og profesjonsfellesskap blir det på en skole med 70-80 elever? Blir kommunen plutselig rik, slik at vi har råd til en storsatsning på «tidlig innsats» og «god lærertetthet»?

Sparekniven har vært, og vil være overhengende i uoverskuelig framtid. Dette vil forsterkes også, da det helt sikkert vil bli fraflytting fra «grendene» som mister skolene sine.

Ja, vi mister skolene våre.

Vi mister det samlingspunktet som skolen er i bygda.

Vi mister tilhørigheten ungene våre føler til bygda.

Og vi vil garantert miste ildsjeler, tilflyttere og andre som har kommet hit fordi Stadsbygd er en fantastisk plass å bo.

Et politisk vedtak om skolestruktur bør, etter vår mening, kunne garantere følgende:

– Bedre kvalitet på undervisningen.

– Gi den enkelte elev mer tilpasset opplæring.

– Gi økt lærertilgang og dermed mulighet for bedre kontakt mellom lærere, elev og foresatte.

– Peke på konsekvenser av endring av skolestrukturen.

Er det noen som kan stå 100% inne for at et eventuelt vedtak kan garantere dette? Vil ALLE elevene i kommunen få bedre kvalitet, mer tilpasset opplæring, økt lærertilgang?

Blir kvaliteten på undervisning, klassestørrelse og lærertilgang så stor at det forsvarer å skysse 50% av elevene i alt fra 30 min til opp imot 90 min hver vei hver dag?

Ville vi ha brukt 3 timer på buss til og fra jobb hver dag? Nei, vi ville ikke det. Derfor har vi bosatt oss der vi har bosatt oss.

Vi kunne ha sagt mye om folkehelseperspektivet i forslaget fra kommunedirektøren, men det blir det ikke plass til her. Vi vil derimot ha sagt at kutt i tilbudene til barn og unge kommer som en kraftig rekyl tilbake til helse- og omsorgssektoren. Ikke bare er det ulønnsomt, det er uverdig!

Barna våre skal ikke være salderingsposter. De skal satses på!

Den eneste begrunnelsen for dette forslaget er ut ifra økonomiske hensyn. Det har ingen forankring i faglige hensyn eller hensyn til elevene.

Dette mener vi er fundamentalt feil, når det alltid bør være elevenes hensyn som går først.

Indre Fosen kommune er vår arbeidsgiver og vi savner en konsekvensanalyse av hva som vil skje dersom dette forslaget blir vedtatt. Og da ønsker vi ikke en økonomisk konsekvensanalyse, men en konsekvensanalyse med tanke på elevene som nå må bytte skole inntil 3 ganger i løpet av skoletiden sin.

Hvordan er det å bytte arbeidsplass for oss? Hvor lang tid bruker vi på å finne «vår plass»?

Hvordan vil det da bli å bytte igjen etter 3 år? Alle disse faktorene må tas med i denne analysen. Elevene er ikke varer som kan flyttes som man vil og så fungerer alt fint. Det er mennesker i sin viktigste tid i livet og også den mest sårbare fasen. Er det da rett at de skal behandles som gods som flyttes hit og dit?

Vi kan aldri akseptere at barna våre skal ta regningen for voksnes merforbruk i Indre Fosen kommune.

For klubben ved Stadsbygd skole

Stefan Hansen

Arbeidsplasstillitsvalgt Utdanningsforbundet