Etter de siste kommunesammenslåingene i Fosen kan vi vel slå fast at dette ikke har fått en helhjertet oppslutning fra innbyggerne i berørte kommuner i ettertid.

Det murrer både i Ørland og Bjugn og noen har krevd en ny folkeavstemming. I Indre Fosen (IF) har røster fra Leksvik krevd en evaluering av effektene av sammenslåingen. Med et klart signal om at man mener at effektene har uteblitt. Men dette var en frivillig sammenslåing og er vel da i praksis irreversibel?

Jeg vet også at mange med meg ville stemt annerledes i dag dersom folkeavstemmingen ble gjennomført nå, altså imot. Når de som frontet sammenslåingsprosessen ikke engang klarte å få med seg hvilket rammetilskudd den nye kommunen ville få, da kan man undre se på hvilket forarbeide som ble gjort av de som sto bak en anbefaling om å støtte en sammenslåing.

Nå viser det seg imidlertid at reduksjonen i rammetilskudd ikke skyldes kommunesammenslåingen, men at de gamle kommunene ved en feil hadde fått for mye tidligere, ifølge opplysninger gitt i siste kommunestyremøte, - forstå det den som kan. Spørsmålet er da om hvor lenge vi kunne nytt godt av denne feilen dersom vi fortsatt var hver for oss? Men uansett så var det ikke sjekket hva som ble det nye rammetilskuddet til den sammenslåtte kommunen. Tall som ble lagt fram i siste kommunestyremøte viser jo at dersom vi ikke hadde blitt slått sammen til én kommune, så hadde det vært to kommuner med hver for seg like dårlig økonomi.

Det er lett å gi kommunesammenslåingen skylda for dårligere servicetilbud til befolkningen, men årsaken ligger vel andre steder. Når vi nå mottar ca. 17 mill. mindre i overføringer fra staten enn i 2017 så må jo dette merkes. Men er det noen som tar tak i dette.

Kanskje er det en feil eller urimelighet i måten staten beregner hvor mye en kommune skal motta i rammetilskudd. Om elevtallet i en klasse går ned med noen elever, så vil jo kostnaden som regel være den samme for å gi lovpålagt tilbud til disse elevene. Men tilskuddet fra staten blir redusert som følge av redusert folketall og dessuten spiller alderssammensetning en rolle.

Staten kjenner visstnok ikke til at det er noe som heter faste kostnader. Det er derfor nå bortkastet tid å starte en granskning av effektene av kommunesammenslåingen når vi likevel ikke får gjort noe med det.

Det viser seg vel også at når to nabokommuner slår seg sammen, så klarer man ikke å bli enig om strukturendringer og grendapolitikken blomstrer som aldri før. Det blir derfor vanskelig å ta ut effekter av sammenslåingen.

Når man i IF ikke en gang klarte å få til en rask samling av ungdomsskoletrinnet i skolen, så er det jo håpløst å få til en effektivisering i vår kommune. Jeg velger nå å se et hakk videre og mener at vi må begynne å se på FOSEN som en naturlig kommuneenhet. Med Stjørnfjordbrua og kanskje en bruforbindelse videre til Åfjord så blir jo Fosen knyttet nærmere sammen geografisk. Et skolesenter i Bjugn vil da bli attraktiv for elever også fra Hasselvika/Fevåg og Rissa.

Administrasjonsoppgaver i en ny Fosen kommune kunne likevel fordeles på forskjellige steder slik som i dag der det samarbeides om tjenester innen barnevern, økonomi og regnskap, lønn, renovasjon, IKT, brann og redning mv. Hvor sentraladministrasjonen holder til med dagens digitale løsninger har mindre betydning. Regionrådet og kostnader rundt dette ville da blitt eliminert og styringen overtatt av et Fosen Kommuneråd. Men jeg vet at jeg nå kanskje snakker om langt frem i tid, men prosessen kunne gått fort dersom kommunene hadde blitt enige om en slik framtidsrettet ordning.

Kanskje så fort at Vibeke Stjern kunne blitt en god og samlende ordfører. Da har jeg vel sendt ut en liten brannfakkel som det er opp til hver og en å reagere på.

Kåre Trøen