Ordførerne er valgt, svulstige lovnader svirrer gjennom lufta.
Statsbudsjettet er lagt fram. Der er det lovet 50 øre (!) pr dag i skattelette! Og noen kroner i lette her og der.
Men matkøene vokser. Og dette i et land som har mye mer enn nok penger. Fattigkassen har gjenoppstått.
Lokalt har politikerne heller ikke mye å være stolte av. Der øker regningene til vatn, avløp, forsikring, søppel og drivstoff. I tillegg øker renta. En familie med fullbelånt bolig kan få cirka 70.000 kroner mer å betale til banken, neste år.
På toppen av dette vedtar politikerne å pålegge innbyggerne eiendomsskatt. Og mange politikere vil ha høyeste nivå på denne skatten, slik at politikerne får bedre spillerom.
Matkøene øker likevel. Og de øker mye.
Hvem står der? Faktisk (også) folk med vanlig inntekt. Men nytt er at pensjonister og flyktninger står der, også. Mange tror at denne fattigdommen er et byfenomen. Men det er like mange fattige på landsbygda.
Og Staten gir blaffen, de betaler ikke maten i matkøene, engang. Det overlater de til Coop og REMA. Og hvilken annen gruppe ville vi gitt datoutgått mat til?
Og mange kommuner gir også blaffen, og krever inn eiendomsskatt, også fra de som står i matkøene. Og de smører på de kommunale avgiftene, også. Alt dette er umoralsk.
I desember vedtas kommunebudsjettene. Med eller uten økte skatter/avgifter?
Harald Fagervold, Indre Fosen Pensjonistparti