Indre Fosen kommune har mottatt mange reaksjoner på at journalist Tore Strømøy ikke fikk utdelt mer informasjon fra vårt arkiv til tv-serien «Gåten Agnes» på NRK. I et debattinnlegg skriver SV-politiker Annbjørg Horgar at kommunens innsynshåndtering er en skam og viser total mangel på integritet.

Horgars innlegg er en oppfordring til Indre Fosen kommunestyre om å ta til vett og sørge for reell åpenhet. Men innsynsbegjæringer behandles ikke politisk. Det er administrasjonen som har ansvar for å saksbehandle dette i tråd med de lovene som gjelder. Derfor velger vi som fag-ansatte å besvare innlegget.

Historien om Agnes Waade i Leksvik har engasjert mange, og den har også gjort sterkt inntrykk på oss som jobber i Indre Fosen kommune i dag. Vi har hele tiden støttet at tv-prosjektet gjennomføres, men som offentlig ansatte har vi rammer for hva vi kan bidra med.

At en kommune ikke har lov til å gi ut taushetsbelagte opplysninger, slik Strømøy forventet da han ba om hele arkiv-boksen om Waade, kommer ikke fram i dokumentaren eller i mediedekningen så langt. Etter møtet med kommuneledelsen der tv-teamet får beskjed om at kommunen ikke kan gi ut alle papirene i sin helhet, sier Strømøy til kameraet «Det beviser nok en gang at det er en touchy sak».

Det etterlates dermed et inntrykk av at det er følelser som styrer kommunens avgjørelse om innsyn. Da er det kanskje ikke så rart at Horgar setter spørsmålstegn ved kommunens motiver. Hun skriver i sitt innlegg at det er komplett uforståelig at kommunen ikke bidro med mer, og hevder at forklaringen må være at vi ønsker å beskytte oss selv.

Det er en alvorlig påstand. Kommunens håndtering handlet ikke om personlige interesser. I likhet med folk flest i Indre Fosen, hadde ikke våre arkivansatte kjennskap til saken fra før. Det fantes heller ingen forbindelser til personene nevnt i papirene. Saksbehandlingen i innsynsbegjæringen fra NRK var verken styrt av skam eller hemmelighold – tvert imot. Det var en faglig og objektiv gjennomgang av opplysningene i forhold til de reglene som gjelder.

Dokumentene som fantes i arkivet fra tidligere Leksvik kommune knyttet til Agnes Waade inneholdt en rekke opplysninger som berører reglene om taushetsplikt. Det var mange faktorer som spilte inn i vurderingen av dokumentene da NRK ba om innsyn: opplysningenes karakter, hvorvidt informasjonen var allment kjent fra før, at personen selv og hennes nærmeste pårørende var døde og flere andre momenter av betydning for utfallet. Et lite feiltrinn her, og vi ville brutt loven. Derfor var vi forsiktige med hva vi ga ut da tv-teamet sto på døra.

At Strømøy fikk utdelt svarte papirer fra kommuneledelsen, har opprørt mange. Men det er slik innsynsbegjæringer behandles. Kommunen holder ikke selve dokumentene tilbake, men sladder de delene som vi vurderer at ikke kan gis ut. På den måten opplyser vi om at papirer finnes, men at innholdet er taushetsbelagt.

Kommunen oppfordret NRK til å klage inn saken, fordi vi ønsket å forsikre oss om at reglene ble fulgt på riktig måte. Dette er ikke tatt med i dokumentaren (etter tre episoder i alle fall). Arkivmappen ble oversendt Statsforvalteren, for endelig avgjørelse. Statsforvalteren omgjorde deler av kommunens vedtak og ga NRK innsyn i flere opplysninger enn det kommunen gjorde i første omgang. Det tar vi til etterretning. Men heller ikke etter Statsforvalterens gjennomgang fikk NRK fullt innsyn. Også Statsforvalteren sladdet en rekke opplysninger i papirene fordi det er underlagt taushetsplikt.

Hvis Horgar og SV mener at offentlige etater skal kunne gi ut flere opplysninger om sine innbyggere til mediene, er det den lovgivende makt på Stortinget som kan gjøre noe med det -  ikke offentlig ansatte eller et kommunestyre.

Til slutt vil vi kommentere tittelen på Horgars innlegg og premisset som ligger til grunn for teksten. Horgar omtaler Agnes Waades historie som en sak «der alle vet, men ingen vil si noe». Dessverre er dette en oppfatning mange sitter igjen med etter å ha sett tv-serien. Men denne saken var ukjent både for oss som jobber i Indre Fosen kommunes administrasjon i dag og for folk flest i Leksvik før den ble fortalt av Strømøy. Vi som er offentlige tjenestemenn må tåle å bli satt i et kritisk søkelys. Mer bekymret er vi for lokalbefolkningen i Leksvik som vi nå ser blir hengt ut i sosiale medier og mistenkt for å snu ryggen til urett og verne om en mørk hemmelighet. Vi ber derfor om at man ikke ukritisk omsetter slike antydninger til en opplest og vedtatt sannhet.

Brevet fra Statsforvalteren med den endelige versjonen av dokumentet som ble utdelt NRK, ble publisert på kommunens postjournal i august 2021 og kan leses i sin helhet på kommunens nettside.

På vegne av dokumentsenteret i Indre Fosen kommune:

Merethe K. Dahl, personalsjef

Øyvind Lindseth, avdelingsleder dokumentsenteret

Kari Klepp, fagleder kommunikasjon