Frykt for at vi skal skade vårt folkestyre har kjente politikere advart mot lenge. Det hjelper tydeligvis ikke. Senterpartihøvdingen Arne Sandnes advarte allerede under høringen av den foreslåtte fylkesreformen som ble vedtatt i 1975, og som fortsatt gjelder. Den tidligere fylkeskommunen var et fellesskap av kommunene, og den såkalte fylkesskatten ble utlignet på kommunene som eiere. Dermed ble alle beslutninger fattet av lokale politikere til nytte for fellesspaet, og bidro dermed til at det ble politisk interessant for lokale politikere.

Fylkesordfører for Arbeiderpartiet Sverre Pettersen var i utgangspunktet lojal mot sitt parti og trodde dette skulle bli bra. Etter 2 til 3 års praksis innrømmet han at dette ble en fiasko. Han uttalte da at hvis fylkeskommunen skulle ha noen berettigelse måtte det gjenskapes forholdet til primærkommunene i fylket. Fra mine 16 år i fylkeskommunen fikk jeg 8 år i den tidligere ordningen, og 8 år i den nye, altså den som gjelder nå. Det var tydelig merkbart hvordan den politiske interessen sviktet ovenfor fylkestinget blant publikum og ovenfor pressen. Tone Sofie Aglen skrev i en av sine kronikker i Adressa at hun var stolt av seg selv fordi hun holdt seg våken under en fylkestingsdebatt.

Fosna Folket hadde nylig bilde av en av de dyktigste Senterpolitikerne Arne Langmo i forbindelse med at han ønsker å trekke seg ut av politikken. «vanskelig å se for seg at det kan bli verre», sier han. Det burde vært lest høyt for kommunalstatsråden fordi jeg ser for meg at det kan bli enda verre når hans ide og regjeringen får flertall for å gjøre Fylkeskommunen enda sterkere. Om vi liker det eller ikke så blir kommunene bare større etter hvert. Også i Trøndelag er det snart ikke småkommuner igjen. Galskapen blir fullstendig hvis fylkeskommunen skal bli den største konkurrenten til disse større regionkommunene og dermed forhindre at vedtak blir fattet nærmest de som berøres. Lokalpolitikken er vårt viktigste element i vårt folkestyre. Det er veldig mange grunner for den sviktende interesse for vårt folkestyre i dag. En av grunnene er også at de dyktige representantene på vårt lovgivende Storting nærmest til stadighet vedtar nye lover. Når ungdommelige jurister i departement

og direktorat har får sendt ut forskrifter i samsvar med de nye lovene til landets kommuner med beskjed om at slik skal det gjøres så blir det ikke særlig spennende å sitte i kommunestyrene. Det bør vurderes at stortingsrepresentanter har et minimum ar erfaring og kunnskap om konsekvenser for lover. Største oppgaven som de nye ordførerne i Fosen må ta fatt på er Fylkesmannens forslag om å danne en regionkommune på Fosen som en forsøkskommune som kan bli til nytte for hele landet med å se hvor mye oppgaver og resurser som kan overføres fra fylkeskommunen og fra staten. Et fantastisk tilbud som ville skape tidenes største distriktsutbygging. Som største kommune i Trøndelag etter Trondheim vil Fosen få politisk tyngdekraft til å konkurrere om infrastruktur på alle områder.

Publikum ønsker å være stolt og glad over sin egen kommune. Det forutsetter at ting innen forvaltningen ikke somles og vanskeligjøres. Enkle ting som inkassokrav på regninger som er betalt og ventetid i telefon nærmest i timevis fra den ene til den andre osv som eksempel. Slike ting skaper irritasjon hos innbyggerne. Verre og alvorlig ting som svar på spørsmål ikke bevares før etter 12 og da med henvisning til avtale som ikke finnes. At kontrollutvalget ikke har fullmakt og plikter slik at kommunestyrets medlemmer får kjennskap til slike lovbrudd. Som bl.a. at kommunal leder kan endre kommunestyrets vedtak til sin fordel.

Trondheim kommune har tydelig skjønt noe av dette idet Adressa forleden viste bilde av Marianne Hindrum Hilmo som nytilsatt Kommunalsjef for kvalitet og samhandling. Trivelig minne om henne som ungdommelig god nabo og kretsmester på ski. Der har kommunen gjort et godt valg.

Tone Sofie Aglens bekymring for lokaldemokratiet i Trønderavisa 21. des. -22 er nå så alvorlig at Regjering og Storting må gjøre noe. Jeg er sikker på at en rekke ting kan gjøres for å bedre dette, og det må gjør nå.

Vanvikan 21.06.23

Ingvar Sæther