I praksis betyr det nå at vi bare kan gi sykehjemsplass til noen særdeles skrøpelige pasienter med stor grad av demens.

Det er ikke nok å nå en viss alder dersom funksjonsnivået fortsatt er sånn noenlunde. Denne trenden har vært sterk og pendelen har etter min mening gått for langt ut til siden.

– Smertelig klar over

Det er åpenbart for lite sykehjemsplasser på tross av en nylig åpnet sykehjemsavdeling i vår kommune, og dette er alle som jobber i helse smertelig klar over. Her må det bevilges mer og nok ressurser til å øke antall sykehjemsplasser ytterligere. Samtidig må det bevilges mer og nok ressurser til rekruttering og for å beholde helsepersonell i kommunal helsetjeneste.

– Reell mangel på kvalifisert arbeidskraft

I Ørland kommune oppleves det som i andre kommuner et stort press i helsetjenesten. Det blir flere eldre samtidig som antall yrkesaktive går ned. Trenden innenfor helsetjenesten er dessverre slik at flere også søker seg bort fra yrker innen helsefag. Det er nå en reell mangel på kvalifisert arbeidskraft i helseyrkene. Misforholdet mellom de ressursene som er tilgjengelige og det som forventes utført av helsetjenesten er økende.

Økt forventning

Med tilgjengelige ressurser menes det både penger som bevilges til helsetjenesten (politikerstyrt), men også mangel på antall hender og kvalifisert helsepersonell.

Samtidig ser det ut til at forventningene til hva «kommunene» skal ordne opp i og bidra med i forhold til omsorgsoppgaver økt. Det er også økt behov for praktisk bistand av mange ulike typer.

Mer ensomhet

Livet består av mange faser; barndom og ungdomsår, studentliv, etablering og familieliv, og etter hvert kan man forvente skrantende helse, dårligere gangfunksjon, mer ensomhet.

Hva legges i ordene «å bo lengst mulig hjemme»?

Er det hjemme i en egen bolig tilpasset dagens og morgendagens helse?

Eller betyr det i den opprinnelige boligen man skaffet seg som ung?

Hva kan og bør man stille som forventninger til kommunens helsetjeneste i fasen mellom friske hjemmeboende og de skrøpeligste sykehjemsbeboere, og nå spesielt i lys av den pressede helsetjenesten?

For høy terskel

Tar vi inn over oss at bolig må tilpasses eller byttes ut etter hvert den enkeltes behov endres over tid?

Tar vi inn over oss at mange ensomme eldre faktisk ønsker en annen bolig, men at terskelen for å selge huset sitt er høy av mange ulike grunner?

Burde det vært egne eiendomsmeglere for eldre som kunne veilede eldre i salg av hus?

Burde banker hatt boligveiledere å tilby sine kunder?

Kunne det vært kurs eller informasjonskvelder i egenomsorg i alderdommen?

– Ta ansvar

Pårørende og eldre må selv ta ansvar for å vurdere om eller få hjelp til å vurdere om den enkeltes bolig faktisk er brukbar også ved dårlig gangfunksjon, bruk av hjelpemidler som rullator og rullestol.

Dette bør i stor grad skje før det er høyst nødvendig og så tidlig som mulig.