I et debattinnlegg 27. desember komme Einar Aaland med et innlegg om eiendomsskatt. Gjennom en rekke avisinnlegg de siste måneder har separatister (deres egne ord) som fronter å splitte opp Ørland kommune levert en lang rekke debattinnlegg. Med referanse til «En folkefiende» av Henrik Ibsen forsøkes det å skape sympati for saken og enkeltpersoner gjennom selektiv presentasjon av fakta. For oss andre minner det mer om et annet skuespill av Ibsen - «Gjengangere».

Av alle Ibsens livsløgndramaer er «Gjengangere» det som har de mest opprivende konsekvensene. I skuespillet møter vi Helene Alving som ser sin sønn rakne. En mor som gradvis og fortvilende blir konfrontert av sannheten. Helene vet at han, hvis hun hadde vært mindre feig og mer ærlig, kunne fått slippe. Hva er det så Aaland og hans støttespillere unngår å nevne om forskjeller i eiendomsskatt?

For det første. Fram til 2015 var det kun eiendomsskatt på «verker og bruk» i Bjugn (eks. fabrikker, sagbruk, møllebruk, industrielle verk og steinbrudd). I perioden 2016 – 2018 hadde kommunen også skatt på bolig/fritidseiendom. Fra og med 2019 hadde Bjugn kun skatt på verker og bruk med 7 promille. Ørland hadde ingen eiendomsskatt overhodet. Det kan neppe være en rørende omsorg for næringslivet som opprører Aaland. Det er ikke næringslivet i Bjugn som bør klage, det burde vært i Ørland som fra 2020 fikk en skatt de ikke hadde hatt før.

For det andre har det skjedd endringer i skattelovgivningen. Kommunestyret vedtok i november 2019 å innføre eiendomsskatt på energianlegg for nye Ørland kommune. Den nye kommunen ble gitt en overgangsperiode på inntil 3 år til å harmonisere skattesatsene. Overgangsperioden skulle starte det første året etter sammenslåingen - 2020. Loven sier at en eventuell økning i eiendomsskattesatsene må starte det første året i overgangsperioden, og økningen må skje gradvis og jevnt i hele overgangsperioden.

Det har også skjedd, med 2 promille i 2020, 2 promille i 2021 og nå, 2 promille for 2022. Med vedtak om 1 promille i budsjettet for 2023 vil eiendomsskatteregimet i hele kommunen være harmonisert på 7 promille – samme nivå som Bjugn har hatt siden 2018. Alt i tråd med politiske vedtak det har vært tverrpolitisk enighet om siden 2018 ifm kommunesammenslåingen.

Så fremmer Aaland et helt legitimt argument når han tar til orde for å senke eiendomsskatten på «verker og bruk» i hele kommunen og heller skattlegge bolig- og fritidseiendom i stedet. Men det er kontroversielt å ikke skattlegge f.eks vindparkene i kommunen maksimalt, sett i relasjon til de store naturinngrep dette representerer. Skattlegging av folks bolig er både usosialt og rammer alle likt uavhengig av betalingsevne. Å påføre «folk flest» regningen er det ikke polisk støtte for i kommunestyret.

Einar Aaland har selv vært med på å innføre eiendomsskatt i både Bjugn og nye Ørland kommune. Dette fremgår tydelig av protokoller fra en lang rekke politiske vedtak, herunder avtalen som lå til grunn for sammenslåing av kommunene. Det er bare å sjekke selv. Han prater definitivt mot bedre vitende når han framstiller dette som et «ran på høylys dag». Lite troverdig er det uansett.

Målet helliger midlet påstås det. Her forsøkes på nytt å skape splid mellom sambygdinger med selektiv informasjon rundt eiendomsskatt. Hensikten er åpenbart å «fyre opp» innbyggere i Bjugn. Formålet er å øke oppslutningen opp om å splitte Ørland kommune. Lite annet.

Anne Bjørnerud (gruppeleder Høyre), Tom Myrvold (ordfører), Thor Bretting, Tore Melhus, Trond Amundsveen, Mona Sjøli, Ole Martin Hågård og Eirik Lundemo