Tenk om ellers ressursmessige sterke mennesker kunne bruke all den energien de bruker på å lage en elendighetsbeskrivelse å i stedet bidra til å bygge den nye kommunen. Da ville det blitt kjempebra!

Påstander om «ran» og «urettferdig» skjevfordeling av skjønnsmidler til Ørland på bekostning av Bjugn florerer for tiden. La oss korrigere bildet litt.

Utviklingsprosjektet ble opprettet i 2012, som en konsekvens av at Ørland kommune, ikke staten, skulle lede et omfattende reguleringsarbeid for tilrettelegging for Norges nye kampflybase. Og det stilt stenge krav om høyt tempo og stramme tidsfrister.

Prosessene rundt kommunesammenslåing var et annet. Ørland og Bjugn kommune ble tvangssammenslått juni 2016, altså 4 år senere. På det tidspunkt var utviklingsprosjektet avsluttet. Å forsøke å skape et samrøre mellom kommunesammenslåing og Utviklingsprosjektet gir ingen mening. Det var to forskjellige prosesser, uavhengig av hverandre og foregikk til ulik tid.

Før det ble sendt inn søknad om skjønnsmidler, ble det avholdt et stort møte på Brekstad med bl.a statssekretærer fra flere departementer til stede samt daværende fylkesmann og fylkeskommune. Ordførere og rådmenn fra både Ørlandet og Bjugn møtte. Det var daværende rådmann i Ørland som holdt hovedinnlegget, men da på oppfordring fra de andre deltakerne. Ikke en rolle som ble urettmessig tilranet slik flere fremtredende talsmenn for «sannheten» forsøker å gi inntrykk av.

30 millioner i skjønnsmidler kom til etter at en søknad som var utformet i samarbeid med begge kommunene og etter veiledning fra fylkesmannen. Søknaden ble undertegnet av begge kommunene og levert fylkesmannen som tok den videre til departementet. Altså var man enige om grunnlaget.

Etter tildeling av skjønnsmidlene ble det opprettet en gruppe som skulle beslutte bruken av midlene. Den bestod av de to rådmennene og ledet av fylkesmannen ved Alf Petter Tenfjord. Altså, ikke et enkeltstående kupp slik Tore Nilsen målbærer. Gamle Ørland kommune kunne ikke bruke ei eneste krone uten godkjenning i denne gruppa! Altså var man enige om ressursbruken.

Så kan man sikkert mene at Ørlandet fikk en stor andel av midlene. Ja vel, men det fordi at det rimelig raskt ble klart at det var der behovet var størst. Det var også alle enige om.

Samtidig ble tidlig klart at det var nødvendig med en rekke avbøtende tiltak for å avdempe negative effekter av kampflybasen; både støy, landbruk, miljø, kulturlandskap osv. Disse måtte delvis forankres i reguleringsplanen for basen, men vel så viktig var å få på plass kommunens eget planverktøy.

Man må jo og huske at dette langt fra var på plass. Kommunen visste jo ikke våren 2012 om den skulle planlegge for en avvikling av basen eller en utvidelse. Videre var vel slik at samtlige av disse negative effektene rammet kun gamle Ørland og ikke Bjugn. Sett i ettertid, tror vi det er få som vil mene at det ble brukt for mye midler på planarbeidet og å finne fram til avbøtende tiltak. Det vil si begrense de negative effektene av kampflybaseutbyggingen. Til det å si er at det fremdeles ikke er alt som er på plass, f.eks for gårdsbruk i rød sone.

Da ble det lite igjen av skjønnsmidlene til å drive samfunnsutvikling for å utnytte positive effekter av basen. Det merket selvfølgelig Bjugn som fikk lite av midlene til slike tiltak. Men det merket også Ørlandet, som la inn betydelige egne midler for å ivareta denne biten.

Og bare så det er sagt; det var langt fra bare opptak av lån til investeringer. Det ble satt av store midler over kommunens eget driftsbudsjett samtidig som det var nødvendig med innstramminger for å forhindre at daværende Ørland kommune havnet på ROBEK. Bjugn var jo allerede på ROBEK lista og hadde fint lite å bidra med økonomisk.

Alt i alt er det min veldig klare oppfatning at til tross for skjønnsmidler, så er det gamle Ørland kommune som har båret den tyngste børa ved etableringen av basen; både økonomisk, støy, miljøeffekter, landbruk og på andre måter. Det er jo lov å være misfornøyd med ethvert resultat ut fra egne personlige preferanser. Noe annet er det å ikke respektere demokratiske prosesser og tydelige politiske vedtak.

For hvem er det egentlig debattantene med Aaland i front skyter på? Enten så må det være egne «bygdebarn» som må ha vært svake å ettergivende i de organ de tross alt har deltatt i når enighet ble om ressursbruken ble oppnådd. Eller så må det være egen ordfører eller fordums rådmenn som ikke har fulgt opp de vedtak som er gjort.

Tror kanskje de skal slite med å forsvare både det ene eller det andre.

Bjørn Glørstad