To grupper av reineiere driver næringsvirksomhet i Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk i Åfjord og Ørland kommuner. Allerede under rettsbehandlingen i Lagmannsretten, konkluderte juristene med at vindkraftverkene «truer reindriftsnæringens eksistens på Fosen».
Storheia og Haraheia i Roan vindkraftverk, er med utbyggingen tapt som område for senvinterbeite for reindriften.
Høyesterett: Samene med full seier i vindkraft-saken
Det var allerede under den forrige rettsbehandlingen klart, hva som var konsekvensen av det:
Tapet vil ikke «kunne kompenseres fullt ut ved å ta i bruk alternative beiteområder, at reintallet som følge av dette på sikt vil måtte reduseres betraktelig med mindre det iverksettes avbøtende tiltak.»
Lagmannsretten konkluderer videre at «utbyggingen dermed truer reindriftsnæringens eksistens på Fosen».
Så hva kunne et avbøtende tiltak være?
Jo, vinterfôring av reinen. Altså skulle dyr som vanligvis henter sin mat fra beite, nå fôres isteden.
Men retten viste samtidig hvor dårlig de mente dette tiltaket var:
«Et slik tiltak ligger så langt fra tradisjonell reindrift at det i seg selv ville krenke retten til å utøve samisk kultur».
– En historisk dom for samiske rettigheter
Likevel konkluderte Lagmannsretten under «en viss tvil», med at samene kunne iverksette vinterfôring av reinen, og tilkjente reindriftsutøverne flere titalls millioner kroner i erstatning, som skulle dekke blant annet omlegging til fôring.
FN-konvensjonens artikkel 27, sier at de som tilhører etniske minoriteter ikke skal nektes retten til å dyrke sin egen kultur. Høyesteretts behandling, er sett på som en prøve på dette.
I praksis betyr dommen at den sørsamiske minoriteten med de to vindkraftverkene, ble nektet denne retten, da ekspropriasjonen av eiendom og konsesjonen til å sette opp vindkraftverkene ble gitt.
Fosen-prosjektets totale produksjonskapasitet, gjør det til det største inngrepet i samiske reindriftsarealer – noen sinne.
– Samiske rettigheter er ikke godt nok ivaretatt i det norske konsesjonssystemet, uttalte sametingspresident Aili Keskitalo til Adresseavisen etter at dommen ble kjent mandag.
Folkebevegelse krever at 151 vindturbiner rives etter Fosen-dom
Stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Eva Maria Fjellheim, tar det trolig ned til et nivå som alle som er godt kjent på Fosen trolig kan kjenne seg igjen i, når hun i et innlegg publisert i februar 2020, viser til det samiske uttrykket «jahki ii leat jagi viellja», best oversatt til «det ene året er ikke det andre årets bror»:
«Dette stemmer enda bedre når klimaet er i dramatisk endring. Vintre med raske temperaturskift blokkerer tilgangen til beiter som låses på grunn av ising. Noen somre er uvanlig varme og tørre - noe som gjør det umulig å samle flokken. Vindkraft er bare ett av flere inngrep som fragmenterer og forstyrrer den nødvendige frie bevegelsen til dyr og mennesker, reinen og reindriftssamene. Fleksibiliteten som en bærekraftig reindrift er avhengig av, reduseres gradvis.»
Fosen har tatt på seg en stor forpliktelse når det gjelder å løse Norges klimaforpliktelser. Det har kommet til en svært høy pris for den sørsamiske befolkningen her.