Utviklingsprosjektet la grunnlag for en slagplan for å investere for en folketallsvekst på 35%, selv om SSB antydet 10%, og Rambølls mest optimistiske anslag var på 20%. Gamle Ørland hadde i følge ordføreren bedre informasjon.

Dumpet sitt eget arvesølv

Selv om kommunesammenslåingen hadde fått nei i to folkeavstemninger, i 2014 og 2016, ble kommunene tvangssammenslått i 2017. Rustningskappløpet som allerede hadde pågått i 10 år, gikk fra vondt, til verre. Forsøk på samarbeid, ble i til motarbeiding, både fra Ørland og fra Bjugn, vi må da være ærlige nok til å innrømme det. Bjugn stod fast i Robek fra 2015, og kunne derfor ikke ta opp nye lån. Men det kunne Ørland. og det gjorde de, så til de grader. På det tidspunktet, hadde Ørland allerede dumpet sine kraftaksjer i Trønderenergi, slik Tore Nilsen beskrev i sitt leserinnlegg. At Bjugn ikke kunne ta opp lån, for å investere, førte til at Ørland kunne fullføre sine investeringene, og bygge 35% overkapasitet, uten at Bjugn kunne forhindre det.

Manet Bjugn til fornuft

Året var blitt 2018. Bjugn forsøkte å finne ut hvordan man skulle finansiere nødvendige investeringer i skole, barnehage, brannstasjon, infrastruktur og vedlikehold, både grunnet trengende behov, men også i frykt for å bli nedlagt, som følge av Ørland sin massive pengebruk.

Mulighetene var få. Bjugn måtte faktisk vurdere å fristille kapital i form av salg av kraftaksjer. Ørlandspolitikerne, med Sp og Finn Olav Odde i spissen, manet Bjugn-politikerne til å ta til fornuft. Et salg skar i hjerterota og var helt forferdelig. Opprinnelig var det Trønderenergi-aksjene som Bjugn kommunestyre ville selge, men kompliserte aksjonæravtaler satte stopper for det. Det ble ikke noe salg. Istedenfor, kom Bjugn seg ut av Robek raskere enn planen, og kunne ta opp lån igjen, og dermed fikk gjort nødvendige investeringer, før gamle Ørland klarte å sette en stopper for det.

Ikke 35%, ikke 10%, men bare 5%

Året var blitt 2021, den sammenslåtte kommunen hadde ikke fått 35% nye innbyggere, slik som gamle Ørland hadde prognoser for. Folketallet hadde bare vokst med 5%, noe som tilsvarte halvparten av folketallsveksten som hadde vært i Trøndelag (10,1%) og landet for øvrig (10,5%) i samme periode. Selv om gamle Ørland bommet kraftig med målet på 35%, hvorfor skal nye Ørland automatisk stå ved den planen?

Brekstad blir til by

I 2011, etter et fem år langt svangerskap, ble endelig Brekstad omgjort til by. Her skulle det bli urbane kvaliteter, og penger var ingen hindring når «kjøpesenterveien» skulle trylles om til en by. «Byen» skulle huse både regionsentre, tingrett, statuer og rulletrapp. Fjæra måtte fylles ut for å gjøre plass til lukrative tomter. Høyhus er på vei, og nye bydeler bygges.

Det er selvfølgelig litt dumt at byen som nå bygges ligger inne i gul støysone, kloss oppi NATO basen sin rullebane, med de utfordringer det gir, i tillegg til støy, med forurensende og antakelig helseskadelig eksos, og risikoen ved at flystripa er ett av Europas mest aktuelle bombemål, rett ved siden av. Kanskje var dette er noe av grunnen til at folketallsveksten har uteblitt. Kanskje vi heller burde ha markedsført og investert i våre landlige kvaliteter, med vidstrakte tomter, natur og grender?

Byen trenger folk

Året er nå blitt 2022, kommunens øverste ledere (ledende politikere, kommunens ledere, og noen krefter utenfra) har en utfordring: “hvordan skal Brekstad by vokse?”. Folket flytter, i følge Statistisk Sentralbyrå tabell 04317, ifra gamle Ørland,  likevel vokser nye Ørland, på grunn av at gamle Bjugn vokser. Så hvordan skal vi få til den flotte byen vi har drømt om siste 10 år, siden folket ikke kommer utenfra. Da er eneste løsning å hente folket innenfra. Men hvordan?

Hvordan tvinge sentralisering?

Robek fører jo til til sentralisering, spesielt når vi har bygget mye overkapasitet som kan benyttes. Det er det ene. Statens hensikt med den differensierte arbeidsgiveravgiften er å motvirke sentralisering. At den var selvpåført, er glemt nå. Ved å vedta skjev eiendomsskatt slik at Verker og Bruk i gamle Bjugn får kostnader, uten at næringsvirksomhet fra gamle Ørland får det, så kan hensikten med den differensierte arbeidsgiveravgiften veies opp, og samtidig bidra til sentralisering.

Dumpe Bjugn sitt arvesølv

Heldigvis tok Bjugn til fornuft i 2018, og tok vare på arvesølvet, som nå nye Ørland har arvet. Siden nye Ørland nå er i en kritisk økonomisk situasjon, nesten ved et sammenbrudd, så er det noen som mener at det er helt legitimt å selge aksjene nå. Riktignok gir aksjene gode utbytter, men gjelda må ned (ettersom renta går opp).

Under behandlingen av budsjettet for 2022, ble det vedtatt, etter forslag fra Ørland Sp, å utrede salg av hele eller deler av Trønderenergi- og/eller Fosenkraft aksjene. I klartekst for å redusere den uhåndterlige gjelden i Ørland Kommune. Dette er viktig å snakke høyt om, ettersom forslaget og vedtaket er godt skjult i protokollen fra kommunestyremøtet, (se side 65 i protokollen). Måten kraftaksjene nå står i fare for å bli solgt på, er nesten en tro kopi på måten helsestasjonen ble snikflyttet. Skal bli spennende å se om Ørland Sp også denne gang får store deler av Fosenkraft til å mønstre på, i oransje kjeledresser og hjelm, på neste kommunestyremøte.

Skal bare utrede et salg, men ikke selge

I etterkant av det flotte innlegget til Tore Nilsen, har det blitt mange gode diskusjoner og stort engasjement i sosiale media. På direkte spørsmål om hvorfor vi skal selge aksjene, svarte representanter fra Sp at: “aksjene skal ikke selges, de skal bare utredes for salg”.

foto

Da må man undre seg på hvorfor skal man i det hele tatt skal bruke penger på en utredning for salg, og unødig bekymre de ansatte, dersom man ikke har til intensjon å selge aksjene? Ifølge Sp representant på sosiale media utreder man kun for å skaffe seg mest mulig kunnskap, og for å sette seg godt inn i saker.

Man utreder bare når det passer seg

Et naturlig neste spørsmål ble da hvorfor de samme representantene stemte nei til en konsekvensutredning for å reversere tvangssammenslåingen. På det spørsmålet kom det ingen svar. Argumentene for å avvise utredningen var at det ville koste mye penger, det ville komme til å forstyrre de ansatte i jobben med å slå sammen kommunene, og det ville komme til å skape stor bekymring blant de ansatte. Altså, i dette tilfellet ønsker ikke de ledende politikerne mer informasjon.

De siste bitene av puslespillet

Når kraftaksjene er solgt, vil makteliten råde over enda mer kapital, og kan finansiere de siste bitene av puslespillet, som er å få på plass Rørosbydelen, Metrobygget som kan huse kommuneledelsen i fremtiden, samt byggingen av det nye helsehuset til 3-400 millioner. Når dette er gjort, blir det lett å bruke økonomi som brekkstang for at Brekstad skal øke folketallet. Spørsmålet er om dette vil trekke til seg mer folk?

Et korthus som ikke står i uvær

Brekstad by blir sårbart som et korthus. Om ikke lenge har Brekstad en egen skyline, men 35% stigning i folketall blir det ikke. Salg av aksjene er for å håndtere en enorm gjeld. Men for at korthuset skal stå, må grendene lide, med skoler, barnehager, SFO-tilbud, kulturskoletilbud, innbyggere og tilrettelegging for næringsliv. Om 5 eller 10 år vil konsekvensene vises veldig godt, men da kan det ikke lenger påvirkes. Påvirke kan vi bare gjøre nå. Spørsmålet er hva folket og innbyggerne tror på? Tør vi å stole på dem som sier «35%», eller på spådommen om at alle løsninger på magisk vis finnes i fremtiden? Er det troverdig at vi både skal bygge byen, og ta vare på alle grender, ikke legge ned noen tjenester, og investere både i sentrum og utkanter? Tror dere virkelig på det?

Og like viktig: hvorfor er det plutselig greit å selge arvesølvet fra Bjugn nå, når det var fullstendig galskap for 4 år siden?

Einar Aaland