En av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Det er et demokratisk og et økonomisk problem. Språkrådet definerer klarspråk som «...et korrekt, klart og bruker-tilpasset språk i tekster fra det offentlige». En smått utfordrende definisjon i seg selv etter mitt syn. Men er problemstillingen egentlig viktig tenker du kanskje?

La meg ta et kort eksempel på et svar på en søknad fra virkeligheten: «Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (hol) §3-1. For å fylle dette ansvaret tilbys avlastning som er hjemlet i, hol §3-1, skal kommunen ifølge §3-2, 1.ledd nr.6 d......».

Søknaden ble altså godkjent. Problemet er at det forstod ikke brukeren.

Kommunens tekster skal ikke utvide innbyggernes ordforråd eller lære innbyggerne å lese kompliserte tekster – det er det andre tekster i samfunnet som må stå for. Kommunens tekster skal formidle nyttig informasjon til innbyggerne og guide dem til gode løsninger. Punktum.

Mest viktig er det at klarspråk sparer innbyggerne for unødvendig stress og tidsbruk. Det er kommunens oppgave å legge til rette for at innbyggerne finner den informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den. Det er det klarspråk handler om. Saksgangen og regelverket er ofte komplisert nok i seg selv – språket bør ikke bidra til å komplisere innholdet ytterligere.

Klarspråk handler derfor om å rydde bort språklig støy, slik at de nyttige innholdet kommer tydelig fram. Klarspråk bidrar til gode tjenester og opplevelsen av god service.

Problemstillingen gjelder også folkevalgte. Det har forekommet saksframlegg med over 1200 sider i vårt kommunestyre. Enkel hoderegning gir oss at det vil ta omtrent 20-40 timer for en leser med normal lesehastighet å lese så mange sider med tekst. Gitt at mange sider her er illustrasjoner og kart som gjerne utfordrer en ukyndig på feltet enda mer enn ren lesing, så vil det i praksis si at det tar grovt regnet to døgn å sette seg grundig inn i alle dokument som er utsendt. Og det er uten pauser.

Kommunedirektører skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Ikke å skjule eller utnytte makten i språket, eller la administrasjonen vise hva de behersker av lover og paragrafer. Noen administrative ledere der ute som føler seg truffet?

Effektiv og treffsikker kommunikasjon er et avgjørende verktøy i arbeidet med å involvere og engasjere innbyggerne og skape den medvirkningen og gjennomsiktigheten som vi ønsker. Når folk skjønner hva de skal mene noe om, mener de gjerne også noe. Slik bidrar klarspråk til deltakelse i demokratiet.

Tom Myrvold (H), ordfører i Ørland