Som funksjonshemmet og avhengig av hjelpemidler for å leve på lik linje med funksjonsfriske, er funksjonshemmede 100 % avhengig av NAV-systemet. Det nasjonale målet er at denne gruppen skal intrigeres i den vanlige befolkningen på lik linje med andre borgere og våre nye landsborgere.
Systemet oppfattes slik at når det gjelder intrigeringen av våre nye borgere, ja da er det ingen hindringer. Men sine egne er det mye om og men og jaggu ikke enkelt. Den vanlige borger (skatte- og avgiftsbetaler) tror vi funksjonshemmede har det bra i dette velferdslandet. Et tankekors må det da være at mange funksjonshemmede føler seg som en utgiftspost på et budsjett, og blir behandlet deretter. Slik bør det ikke være.
Grunnet rigide regler innen NAV-systemet, er mange av hjelpemidlene gammeldagse og gått ut på dato og da spesielt tekniske hjelpemidler. Eksempel: En funksjonshemmet måtte bytte bilen sin, søkte da om en elbil denne gangen, men nei det gikk ikke fordi ingen elbiler var godkjente i NAV-systemet.
En annen søkte på en elektrisk terrenggående rullestol som brukeren ble godkjent til å ha behov for. Denne er godkjent i våre naboland, men ikke hjemme i Norge og i NAV-systemet, så avslag. Det føles direkte diskriminerende å ikke kunne delta på lik linje i utviklingen (elektrifiseringen). Skulle tro det var unødvendig å måtte slåss for nødvendige hjelpemidler som er i takt med tiden/utviklingen.
Ikke alle er så resurssterke at de kan klage. Det bør være en mulighet for en saksbehandler i NAV og søke om dispensasjon på noe som vil bli godkjent i NAV-systemet for hjelpemidler når systemet har kommet etter.
Thor S. Mostervik