Jeg er helt enig at den debatten du bidrar til, er svært viktig. Bare synd at både du og Emil Raaen skriver så lange innlegg at de færreste tar seg tid til å lese dem. Slik sett er jeg kanskje blant de få, dessverre!

Som flua sa: Her bygger menneskene tak og vegger for mangfoldige millioner, og så går de bare på golvet!

Dette for å illustrere at synspunktene er ulike ut fra hvilket perspektiv man har, og det synes jeg vi skal ha takhøyde nok til å forstå!

Men tilbake til ditt innlegg, Einar Aaland: Som du helt riktig sier, bør en i en debatt forsøke å få med hele bildet, ikke bare utvalgte deler som taler til ens engen fordel. Du skriver at gamle Ørland kommune i 2017 – 18 investerte til sammen 461 millioner kroner, mens Bjugn i samme periode investerte bare 72 millioner. Hvorfor tar du da ikke med at Bjugn i 2019 investerte 221 millioner, mens Ørland i det samme året investerte 143 millioner? Bjugn investerte altså i 2019, året før sammenslåingen, tre ganger så mye som de to foregående årene til sammen.

Nå må jeg tilføye at Bjugn i 2017 og 2018 fortsatt var på ROBEK-lista og derfor var ute av stand til å investere nesten noe som helst! Derfor er det også urimelig å sammenligne investeringene i de to kommunene i de årene. Det burde du kanskje ha nevnt, Aaland?

Når Bjugn tok det så ettertrykkelig igjen med investeringene i 2019, så kunne det muligens ha sammenheng med et naturlig oppdemmet behov for helt nødvendige investeringer etter at kommunen slapp ut av ROBEK? En gjennomgang av de viktigste investeringsobjektene, slik jeg gjenga dem etter Emil Raaen i mitt forrige innlegg, gir imidlertid ikke grunnlag for å påstå at alle var like nødvendige!

Som sagt: Gjort er gjort, og spist er spist. Pengene er brukt, men jeg stiller meg spørsmålet: Er det noen automatikk i at vi som velgere ved kommunevalget i 2023 gjenvelger de samme politikerne som har kjørt nye Ørlands økonomi mot kanten av stupet?

Svein Erik Backe