Tålmodig du led, hvil nå i fred.

Begynnelsen på avviklingen av Råkvåg aldershjem er godt i gang og kan være en av de siste spikrene i kista for bygdene i Stjørna.

Hjertet mitt blør for de som i siste fase av livet nå må flytte for å se på ukjente vegger og ukjente ansikter. Flytte fra den fineste utsikten som kan tilbys fra et aldershjem med trygge og kjente rammer. Indre Fosen Kommune ser ikke at bygdene i Stjørna er drivverdig og legger fram det ene forslaget etter det andre med kutt på lovpålagte tjenester, på tross av positiv befolkningsvekst. Det er sentraliseringspolitikk på sitt groveste.

Å kjempe for lovpålagte tjenester, er for dumt i 2024. Jeg ser for meg at vi må kjempe for ethvert vedtak når dagen kommer hvor hjemmesykepleien må kjøre fra Rissa til Stjørna, for å utføre tjenester vi har krav på og som mange trenger. Eldre som faller og har behov for hjelp til å komme seg opp, kan komme til å ligge hjelpeløs lenge. Eldrebølgen kommer, og trygge aldershjem forsvinner. Jeg klarer ikke å se logikken i det. En krone må være verdt like mye både i Råkvåg og i Rissa. «Skinnet av et demokrati», sa Borghild Snåsøy det treffende om avgjørelsene som er blitt tatt angående Råkvåg aldershjem i Fosna-Folket, datert 5. februar.

Hvor mye er det mulig å spare ved å flytte pasienter som allerede har vedtak på plass, betaler det meste av pensjonen sin for plassen og de samme ansatte med samme lønn skal pleie de samme pasientene? Eldre og andre uten førerkort må fraktes i drosje, noen må kanskje ha ambulanse, for å komme seg til lege. For jeg regner med vi mister nærheten til lege også. Hva koster det?

Vi som bor eller har tilhold i Stjørna gjør alt på dugnad og får til det vi vil. Men vi er maktesløse uten skole og helsehjelp innen rimelig avstand.

Aldershjemmet var på én side en stor og viktig arbeidsplass i Stjørna, men minst like viktig var det en trygghet i at det kunne være ei bygd å bli gammel i. Kommunen har fra før med jevnlige mellomrom truet med skolenedleggelse, og mener det må være greit å sende våre barn minst 4 mil hver vei til ungdomsskole i Rissa. Nå må vi visst i tillegg kjøre både til Leksvik og Rissa for å besøke våre eldre som er pleietrengende. Kommunen ønsker med andre ord hverken unge eller eldre fastboende i Stjørna, og kanskje lykkes de nå med å slukke lysene i husene våre.

Anita Frandsen