Kjære kollega og innbygger – jeg vil gjerne dele noen synspunkter om en pågående debatt.

I 2015 begynte jeg som rådmann i Bjugn kommune. Samme høst ble det stilt uvanlig mange spørsmål til budsjettprosessen. Noen nye politikere hadde lav tillit til kommuneorganisasjonen og liten erfaring med kommunal drift eller kommunal ledelse. Flere spørsmål synliggjorde også at ikke all kommunal praksis tåler tidens tann. De aller fleste spørsmålene var imidlertid, slik jeg opplevde de, enkle og greie svar på. Jeg og flere i administrasjonen brukte mye arbeidstid på å svare ut de mange spørsmålene. Dette fordi ærlig kommunikasjon og kunnskap bygger tillit. Min opplevelse er at de svarene vi ga og den organisasjonen vi utviklet sakte, men sikkert, økte tilliten til organisasjonen blant de politikerne som manglet den i utgangspunktet. Senere fikk flere et sterkt eierskap til kommunen de en gang var kritiske til.

På samme måte har vi jobbet med å bygge tillit til ny kommune.

Nå etterlyses det svar fra kommunen og administrasjonen i ulike medier og fora utenfor kommunestyret. Ørland er blant de mest effektive kommunene i vår Kostra-gruppe. Det er jeg stolt av. Det betyr også at det er knapt med tid for å svare ut enkeltstemmer i samfunnsdebatten i den grad som etterlyses. Som administrasjon deltar vi i utgangspunktet ikke i det offentlige politiske ordskiftet, men vi svarer på spørsmål stilt i kommunestyret og i andre politiske utvalg, råd og arenaer vi deltar på. Etter gjenåpningen av samfunnet ser vi at det blir flere arenaer hvor vi blir etterspurt, og som vi selvfølgelig stiller på.

Når jeg nå i tillegg lager dette skrivet er det fordi jeg oppfatter at mange ønsker å høre hva administrasjonen mener om en del tema som diskuteres, og vil derfor på denne måten bidra med å gjøre våre synspunkter kjent.

Fortellinger er den enkeltes utdrag og sammensetning av enkelthendelser fra historien. De som finner historiske hendelser som bare underbygger og illustrerer det man allerede mener, risikerer å videreformidle vinklede sannheter. Sagt på en annen måte; dersom fortelling om kjente tillitsvalgte i arbeiderpartiet kun handler om Arne Treholt, så er ikke det som sies om Treholt nødvendigvis galt, ei heller om den gjentas, men historiefortellingen hadde fortjent større representasjon, flere perspektiv eller andre vinkler.

Jeg har sett flere synspunkter i debatten som jeg mener er direkte feil, men min ambisjon her er ikke å påpeke feil, men å bidra til at vi samlet sett får en rikere fortelling om Ørland kommune enn det den enkelte av oss evner å formidle alene.

Noen hevder det er manglende transparens og innsyn i kommunen.

Vi i Ørland kommune jobber mye med å bygge tillit. De som kjenner meg, vet jeg er opptatt av det. Som administrasjon jobber vi etter politiske vedtak. Vi er en politisk styrt organisasjon. Administrasjonens rolle er å utrede saker for politisk behandling og utføre det politikerne vedtar. Åpenhet er viktig for å bygge tillit. Alle saker (med svært få unntak og da i henhold til norsk lov) er offentlige og tilgjengelig for alle. Alle politiske møter er åpne (med svært få unntak og da i henhold til norsk lov) slik at alle som ønsker det kan delta på møter og følge debattene. Alle referat og protokoller er åpne og tilgjengelige slik at alle vedtak som fattes kan leses og slik at alle kan se hvem som stemmer hva. Kommunestyrene sendes sågar direkte på hjemmesiden.

Administrasjonen fører også en oversikt over alle politiske vedtak. Vi har også utarbeidet en statusoversikt over hvor langt administrasjonen har kommet i sitt arbeid med oppfølging av det enkelte kommunestyrevedtak og presentert dette for kommunestyret og slik gjort dette offentlig tilgjengelig. I tillegg rapporterer vi tertialvis på økonomi og drift og vi skriver årsmelding og avgir årsregnskap.

I tillegg er det flere kontrollmekanismer i kommunene; også i vår. For det første så har vi et dyktig revisjonsmiljø som ser etter at våre regnskap viser at vi bruker pengen til det formålet vi skal og ikke annet. For det andre har vi også et eget kontrollutvalg som både kan ta opp saker som de får tilsendt eller på egen hånd undersøke nærmere alle sider ved kommunens praksis. For det tredje følger også statsforvaltere opp hvordan kommunenes økonomi og handlingsplaner legges og forvaltes. Statsforvalteren er også en klageinstans for kommunene.

Vi er en gjennomregulert, transparent, lovlydig og politisk styrt kommune med demokratisk kontroll som er opptatt av åpenhet. Åpenhetsbarometeret som er utarbeidet av pressens offentlighetsutvalg og Kommunal rapport, basert på postlistesjekk, spørreskjema og oppfølging av innsynskrav viser at vi er blant de beste i Trøndelag på dette og nummer 33 i Norge, altså blant de 10 % beste kommunene. Så finnes det helt sikkert enkeltopplevelser som avviker fra hovedregelen, uten at avvikene blir hovedregel av den grunn.

Vi har vedtatt etiske retningslinjer og følger norsk lov som regulerer ytringsfrihet. Arbeidsmiljøloven og egne retningslinjer som regulerer rett til ytring og forbud mot gjengjeldelse ved varsling. Vi har tett samarbeid med tillitsvalgte i kontaktmøter, arbeidsmiljøutvalg og i LTV-møter (leder, tillitsvalgt og verneombud) på enhetene. Vi bygger en organisasjonskultur og vår organisasjonspolitikk der nettopp tillit er poengtert som en av to kjerneverdier. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser om fryktkultur – tvert imot, men vil oppfordre alle som har slike opplevelser om å snakke ut og varsle ifra. Ved åpen og ærlig kommunikasjon blir vi bedre – slik kan vi lære av våre feil. Det er dette som er ønsket og som vi har nedfelt i organisasjonspolitikken vår som nå er på høring.

Vi ser også fram til en organisasjonshverdag der vi kan møtes i uten covid-19-restriksjoner. Det blir lettere å bygge kultur når vi møtes.

Skjevheter og skavanker i lokaldemokratiet?

Jeg kunne sikkert holdt lange foredrag om mine opplevelser i kommunepolitikken, men tror ikke det bringer oss framover. Jeg oppfatter at alle er enige om at flere hendelser i lokalpolitikken har vært uheldig for kommunen. Men dette er ikke nytt, det aller meste har stått i avisen. Min opplevelse av det politiske samarbeidet er at det har blitt bedre møte for møte, og at det aldri har vært så bra som nå etter at vi ble en kommune. Min opplevelse er også at samarbeidet mellom politisk ledelse og administrasjonen aldri har vært så godt som det er nå. Så tror jeg alle ønsker seg en enklere politiske strukturer etter neste valg – og det vil vi jo også få.

Min opplevelse er at samtlige politiske parti gjorde et godt stykke arbeid med hensyn til representasjon fra de to gamle kommunene. Det har resultert i at vi i dagens kommunestyre har 17 fra gamle Bjugn og 18 fra gamle Ørland. En jevnere måte å fordele 35 representanter fra de gamle to kommunene er ikke mulig.

Strukturer, pengebruk og skjevheter.

Flere har hevdet at pengebruken etter at vi ble slått sammen til en kommune er skjevfordelt mellom de gamle to kommunene. Som prosjektleder advarte jeg allerede i 2018 mot krigs -og hamstringskostnader og uttrykte bekymring for kommunens økende gjeld. Dette var et perspektiv jeg oppfattet at mange politikere delte når de var i fellesnemda, men forlot når de kom tilbake til kommunestyrene sine. Mange advarte mot økt gjeldsbelastning i fellesnemda i tråd med mine, og eksterne økonomers, faglige anbefalinger, men i vedtok i neste omgang økt låneopptak i eget kommunestyre.

Dette er imidlertid ikke unikt for Ørland kommune. Alle kommunestyrer i sammenslåingsprosesser bruker mer penger før sammenslåing. Slik var det i den danske kommunereformen, og slik ser det ut det går (de kommunene jeg har rukket å studere) i Norge også. Ørland og Bjugn mer enn andre (sammenlignet med andre i Trøndelag).

Dette førte oss nært gjeldstoppen blant kommuner i Norge. De forpliktelsene man inngikk i de gamle kommunene dro man med seg inn i ny kommune. Mye var allerede betalt, mens andre forpliktelser gjensto. Administrasjonen har hele tiden foreslått å redusere det som var mulig å redusere av gjenstående investeringsvedtak og ble møtt på dette av kommunestyret. Men hverken administrasjonen eller politikere foreslo å stoppe bygging av prosjekter som var kommet halvveis. Det ville vært meningsløst med en halv ungdomsskole i Bjugn.

Nye investeringer initiert i Ørland kommune etter 2020 har vært holdt på et minimum og alt som har vært foreslått fra administrasjonen har vært innenfor kommunens strenge handlingsregel. Det betyr at det som har vært av investeringer etter 2020 i all hovedsak har vært betaling av inngåtte avtaler/forpliktelser i de gamle kommunene.

Flere hevder at den nye kommunen satser mer på Brekstad enn i Bjugn. Sannheten er at de fleste investeringsmidlene i den nye kommunen er benyttet i gamle Bjugn. I gamle Bjugn ble det gjort en rekke forbedringer og det er investert i ny brannstasjon, ny rundkjøring, ny ungdomsskole, oppgradering av håndballhall, ny fotballbane, nytt rådhus, ny barnehage, tilrettelagt og solgt ny kjøpesentertomt og nytt sentrumsnært boligfelt. Det er også gjort en rekke investeringer i gamle Ørland. Regnskapstall for 2020 viser imidlertid når vi fordeler investerte midler på geografien i gamle Bjugn, gamle Ørland og i felles investeringer, at kommunestyret i nye Ørland vedtok å bruke mer enn dobbelt så mye investeringsmidler i gamle Bjugn som i gamle Ørland. Budsjettall for 2021 (vi har ikke regnskap enda) viser at tendensen er den samme i 2021.

I all hovedsak betaler altså den nye kommunen for investeringer fra tiden fram mot sammenslåingen. Alt vi har foreslått administrativt siden har vært nøkternt. Dersom man opplever skjevfordeling er det på grunn av forpliktelsene inngått i de gamle kommunene som ny kommune arvet.

Når det gjelder drift så er det aller meste av den kommunale virksomheten der den alltid har vært. Det er også slik at det er i praksis svært få unntak fra den intensjonsavtalen statsforvalteren ba den nye kommunen om å legge til grunn. Dagens lokalisering av kommunale infrastruktur som eventuelt avviker fra intensjonsavtalen er vedtatt av kommunestyret. I all hovedsak går dette ut på at vi har samlet dagaktivitetstilbudet i Bjugn. Vi har korttidsavdeling på Brekstad og alle langtidsplasser og heldøgns bemannet omsorgsboliger samlet i Bjugn. Dette for å samle fagmiljøer, men først og fremst fordi det frigjorde plass til dialyseavdeling (ressurser fra St. Olavs) for Fosen på Brekstad. Dette gir et bedre tilbud til våre innbyggere.

For ordens skyld; vi har to legekontor. Ett på Brekstad og ett i Bjugn. Det eksisterer meg bekjent heller ingen planer om noe annet.

Om vi har organisert oss riktig i dag og om vi har en framtidsretta struktur og oppgaveløsning, må vi vurdere i forbindelse med det utredningsarbeidet i samfunnsplanen og kommunedelplanene innenfor helse og oppvekst. Det er dette vil gi grunnlag for politiske veivalg i årene framover.

Dysfunksjonell ledelse?

Noen mener vi er en dysfunksjonell ledelse.

Administrasjonen har svært erfarne og kompetente kommunale ledere. Vi har fulgt opp politiske vedtak, etablert strukturer og nye samarbeidsformer, arbeidet med etiske retningslinjer og vår nye organisasjonspolitikk og har satt retning for kommunen i arbeidet med ny samfunnsplan og kommunedelplaner. Dette har vi gjort samtidig som vi har håndtert kriseledelse, organisert helseberedskap, TISK(testing, isolasjon, smittesporing og karantene) og vaksinasjon i forbindelse med Covid-19 som rammet oss da kommunen var 2-3 måneder gammel. At folk diskuterer veivalg og forteller oss når vi kan gjøre ting bedre tåler vi godt, men jeg er ikke enig i at vi har en dysfunksjonell ledelse i Ørland kommune- tvert imot er jeg imponert over den innsatsen som er lagt ned i organisasjonen i den tiden som har gått.

Som administrasjon har vi klart å bygge en effektiv og smal organisasjon i tråd med det vi har råd til. Vi levere en drift i balanse allerede første driftsår og har også avsatt midler på fond i tråd med våre økonomiske nøkkeltallsmålsettinger. Ved å forholde seg til de økonomiske handlingsreglene framover vil vi også gradvis posisjonere oss i en mer økonomisk sunn retning. Når man studerer de politiske budsjettvedtakene, har det til nå vært stor oppslutning om hovedlinjene i driften av kommunen. Vi vil imidlertid måtte håndtere en krevende gjeldssituasjon også i årene framover og vi må utnytte at vi har mye ny og flott infrastruktur.

Lønnsforskjeller – de i gamle Ørland tjener mer!

Det er helt riktig at det har vært noen lønnsforskjeller mellom de to gamle kommunene, men også innad i de gamle kommunene. Det er administrasjonen og ikke politisk nivå som har ansvar for lønnsforhandlingene og det er partene i arbeidslivet som forhandler seg fram til årlige resultat. Det er derimot ikke riktig at lønnsforskjeller (der alt annet er likt) er noe vi ønsker å videreføre eller forsterke. Tvert imot er harmonisering trukket fram som svært viktig i våre lønnspolitiske retningslinjer. Disse gjelder for alle ansatte uavhengig av hvor i kommunen du jobber. Harmonisering er også en av de lønnspolitiske kriteriene som har vært benyttet i begge lønns-oppgjørene i ny kommune. Vi har harmonisert ut flere av forskjellene og vil fortsette dette arbeidet i tråd med vedtatte retningslinjer. Påstanden om at vi skal opprettholde lønnsforskjeller er gal, vi gjør det motsatte.

Alle sammenligner lønn. De aller fleste sammenligner seg med de som tjener mer enn seg selv. Ingen organisasjon med reelle lønnsforhandlinger og lønnspolitiske kriterier vil oppleve seg ferdig harmonisert. Imidlertid vil Ørland kommune ha fjernet det aller meste av lønnsforskjeller som skyldes at vi kommer fra to gamle kommunene i løpet av de to oppgjørene vi har hatt.

Det er skjevfordeling innenfor kultur.

Det blir framført av flere at kommunens kulturforetak ikke har fordelt aktivitetene sine riktig mellom de gamle kommune. Roret – vårt kommunale foretak kan tale for seg selv, men jeg vil minne om at landet har vært stengt ned i over 80 % av dagene kommunen og Roret har eksistert. Dette har selvsagt skapt utfordringer for mange, men spesielt har lag, organisasjoner og kulturlivet vært rammet. Det er ikke unikt for deler av kommunen vår, men likt for alle deler av Norge. Jeg vil derfor berømme Roret for den endringsviljen de har vist gjennom pandemien og oppfordre alle til å gi Roret noe mer tid en 30 dager etter gjenåpningen før man feller sin dom over aktiviteten rundt om i kommunen vår. Jeg vil også minne om at Roret også har fullført investeringer fattet før foretaket begynte sitt virke. De har også i en krevende fase for organisasjonen etablert en ny nasjonal idrettspolitisk arena(NIPA) og på imponerende vis satt Ørland kommune på kartet i positivt lys.

Kan vi dele oss opp igjen? Hva er strategisk klokt for å bygge et godt samfunn i vår geografi?

La oss leke litt med tanken om en kommuneoppløsning. Inndelingsloven gir sine føringer og Hurdalsplattformen, som utgår fra en mindretallsregjering, angir hva som skal til for å dele kommuner dersom de får flertall i Stortinget. Det må skaffes et flertall i kommunestyret for nedleggelse av kommunen. Det må deretter etableres flertall i Stortinget for tilsvarende vedtak. Det må trolig drives kampanjer lokalt og skaffes et flertall for oppløsning. Dersom dette lykkes vil man måtte skape to nye kommuner av en kommune som gradvis er nedsnakket til et nivå der flertallet av kommunestyret ikke lenger ønsker den – heller ikke stortinget.

Vi har en organisasjon som nettopp har gått gjennom store og krevende omstillinger, strukturendringer, utformet ny organisasjonspolitikk, tatt i bruk nye arkiv og datasystem mm. Vi har brukt mye tid og krefter og penger på å lykkes med det. Jeg har ingen opplevelse av at mange ansatte ønsker nye runder med det nå. All erfaring tilsier at større endringer gir mobilitet i arbeidsstokken og at de flinkeste folka får jobb andre steder først. Jeg tror, men vet selvsagt ikke, at vi vil miste flinke folk, ha endringstrøtte ansatte og at det vil være svært krevende å lage nye mindre kommuner med det gjeldspådraget de to gamle kommunene etablerte før sammenslåingen. Vi vil ikke få de to gamle kommunene tilbake, men trolig to nye kommuner med svakere forutsetninger enn de to gamle hadde. Min mening er at potensialet i smådriftsforedeler er begrenset og at vi i sum vil få reduserte mulighetene i vår geografi. Jeg tror det vil utfordre personressurser, utfordre økonomien og at en langvarig kamp med nedsnakking/feilsøking av kommunen vil sette oss på kartet i et negativt lys. Dette sier jeg ikke for å kneble de som tror på en annen retning eller for å be noen holde kjeft, men fordi jeg oppriktig tror på at det å snakke fram det vi er gode på er mer konstruktivt for bolyst og næringsutvikling i vår geografi.

Så forstår jeg sjølsagt også at det har skjedd større undre enn at ei bygdeliste eller en kandidat rir inn i kommunestyret på en bølge av misnøye. Og jeg liker at vi får debatt . Det er slik vi blir enda mer bevisst på hva vi vil få ut av kommunen vår. Jeg mener imidlertid at flere må bruke mer energi på å gjøre kaken større enn å finne millimeterrettferdige løsninger på tvers av en grense som nå er borte. Jeg ser heller ikke hvordan gjenoppstandelsen av en slik grense kan bidra til å løse de utfordringene kommunen vår har eller de utfordringen perspektivmeldingen gir kommunesektoren. Jeg tror ikke vi griper mulighetene godt nok om vi de neste årene skal ha nye introverte år der vi setter søkelys på interne debatter og strukturer framfor de tjenestene vi skal skape, vår mulige utvikling, regionale samarbeid, fylkeskommunale bidrag og nasjonale tiltak vi ønsker.

Det betyr ikke at vi ikke skal lære, bli bedre eller rydde opp i det vi gjør galt. Men det betyr at man i tillegg til det ønsker å forløse potensialet som ligger i en region som i de siste årene har opplevd næringsvekst, befolkningsvekst (ja jeg er kjent med siste år) og sysselsettingsvekst. Det er mulig å fortelle en positiv historie om Ørland kommune ganske enkelt fordi det også er sant – det skjer mye bra hos oss.

Vi har lansert kampanjen Ørland snakker sammen. Vi har allerede mottatt mange innspill til hvordan Ørland kommune skal se ut i framtiden, og vi ønsker gjerne flere. Jeg tror ikke vi bygger kraft i Bjugn eller på Brekstad ved å sette stedene opp mot hverandre. Først og fremst må innbyggere, administrasjon og politikere skape ideer til utvikling, argumentere for hvorfor det er en god ide for samfunnet, og til slutt  må noen oppnå politisk flertall for sitt utviklingssyn. Nå lager vi samfunnsplan. Da må vi beskrive hva vi vil med områdene våre, ikke hvordan de kunne vært om historien var annerledes. Vi lager også nye kommunedelplaner hvor vi også får kunnskapsgrunnlag slik at vi kan drive de store tjenesteområdene våre klokt. Har vi riktig struktur? Håndterer vi morgendagens utfordringer? Her ønsker vi politisk debatt og dialog og at alle ytrer meningene sine. Bidra med din stemme! Hva er din ambisjon for Ørland kommune? Du kan følge kunnskapsgrunnlaget og delta i debatten på https://orland2034.no/

Jeg forlater snart kommunen og ønsker å sluttføre på skikkelig vis. Jeg er stolt over det vi har fått til, med det utgangspunktet vi hadde. Jeg har god tro på god utvikling i Bjugn og på Brekstad og i hele Ørland kommune i årene framover, men jeg tror det er lurt å mate de riktige ulvene.

PS.

Gamle Ørland kommune brukte mer penger på elevutstyr før sammenslåingen. For å sikre likeverdige forhold ble det fra 2020 startet innkjøp av tilsvarende IKT-utstyr også for skolene i gamle Bjugn. Det er laget en standardplan for IKT-utstyr i alle skolene med rullering av denne. Det er selvsagt krevende å finne midler til dette framover, men vi vil prioritere det høyt.

Flere har ment noe etableringen om familiens hus og helsestasjonen jmf egen politisk sak. Tjenesten vil nå evalueres i tråd med politiske vedtak og evalueringen vil forelegges politisk nivå.

Forsvaret subsidierer tomter i gamle Ørland. Dette er ikke kommunen kjent med.

Vi skal ha flere titalls millioner stående i Metro-prosjektet. Det har vi ikke. Vi har en tomt med en verdi. Et eventuelt salg av denne tomten og disponering av verdier vil vedtas av kommunestyret. Vi har nå utarbeidet en eiendomsstrategi for kommunens eiendomsforvaltning som blir lagt fram til politisk behandling.

PSS.

Jeg har ikke kommentert alle påstander som er framsatt i ulike medier. Det betyr ikke at de nødvendigvis er korrekte eller gale etter mitt syn.

Det at jeg mener noe om sakene over er ikke et ønske om å kneble debatt; tvert imot jeg deltar i den.

Jeg ønsker med dette å bidra til at fortellingen om Ørland kommune blir litt tykkere.

Alt godt!

Emil

Vennlig hilsen,

Emil Raaen, kommunedirektør i Ørland kommune