Det var nok mange i Indre Fosen som trakk et lettelsens sukk da det viste seg at bunnlinja ikke ble så ille som først antatt. Statsforvalteren har vært på besøk, og det var visstnok ingen trusler om at vi havner på Robeklista, men at det var utfordringer. Kommunedirektøren opplyste også i kommunestyremøtet at regnskapet var bedre enn forventet, og at hans verste forutanelser ikke hadde slått til.
Etter 4 år som en kommune, har vi ulike erfaringer, og mange er ikke fornøyd. Til neste høst er det kommunevalg, og noen snakker om bygdelister. Men hvilken erfaring har vi med det? Kommunelista ((KL)som har tilhold i Rissa, har nok erfart at det ikke er så enkelt. Deres store drøm var å få Rissa til å fungere som kommunens sentrum, og hovedsaken var å stoppe utbyggingen av ny vgs i Vanvikan. Den bygges i dag. Flertallet av kommunens innbyggere bor ikke i Rissa, de ser nok på sitt lokale sentrum som det viktigste. Rissa er handelssentrum, det kan ingen ta fra dem, men utover det, foregår det meste på lokale plan i bygdene rundt omkring.
Fra KL ble det også advart at bygdene kunne settes opp mot hverandre, men skolesaken viste vel at bygdene sto sammen, og støttet hverandre. Skal en bygdeliste ha noen berettigelse, bør de i alle fall ha saker som flere enn bygdas innbyggere kan støtte oppunder. Det er nok heller ikke noe sjakktrekk å gå i strupen på ordfører og andre partier, det innbyr ikke til samarbeid. KL skal ha kred for at de ønsker ryddige forhold i kommunens saker, Av og til trengs det en vaktbikkje. Men de har nok også skaffet administrasjonen ganske så mange arbeidstimer med lovlighetskontroller og dokumentasjonskrav.
En bygdeliste er ofte tuftet på en sak, som KL og vgs. Så kan en jo spørre hvordan de etablerte partiene håndterer saker. Legevakten ble flyttet til Rissa, men må si jeg ble truffet av brevet fra bestemor i Leksvik som beskrev hvordan det nå var med tanke på avstand. Det sies at ved plassering av legevakt skal det tas hensyn til boligmønster, og nærhet til sykehus. Vel, de som stemte for flytting, får selv ta ansvar for at det ikke ble fulgt. Lokalene må betales for, mange år framover.
En kommunesammenslåing er ingen enkel sak, det koster, og mye skal på plass, endres, og endres på nytt. Har ingen tro på at en bygdeliste i Leksvik vil endre på sammenslåingen. Indre Fosen har alle muligheter til å bli en god kommune, men det forutsettes at politikerne er villige til å lytte på innbyggerne. Og med tanke på befolkningsvekst er det de som bor i bygdene som vet best hva som er attraktivt, og hvilke behov som må dekkes for at folk skal flytte dit.
Vi vil ha lys i husan, sies det, men vi vil også ha flere hus, uavhengig om det er i Råkvåg, Leksvik eller Skaugdalen. Det må prioriteres, og de beste selgerne er de som bor i bygda. Kommunens geografi tilsier vel at noe geografisk sentrum har vi ikke, og ikke har jeg hørt at noen av bygdene, bortsett fra Rissa, krever å være det heller. Statsforvalteren etterlyste også satsing for å få befolkningsvekst og arbeidsplasser slik Indre Fosen ønsker, og at det må prioriteres hvor det skal satses. Intensjonsavtalen var jo klar på følgende: Utvikle attraktive nærmiljø, trygge oppvekstsvilkår og gode omsorgstjenester i hele kommunen. Men da må de stedene det er størst etterspørsel etter arbeidskraft og boliger prioriteres. Det trengs større bemanning, og det koster. Men det sies vel også at man kan spare seg til fant. Eller vi kan se det som utgift til inntekts ervervelse.
Frøydis Aksnes