Litt som kommunehuset i Bjugn - det var sikkert fint og flott i sin tid det også - men det holder ikke mål i dag.
Ørland kommune mener de vil spare 1,3 millioner kroner i året på å redusere fra dagens tre til to administrasjonsbygg. En av konsekvensene; rundt hundre ansatte må gå fra å tilbringe arbeidsdagen på eget cellekontor, til å sitte i åpent kontorlandskap.
Og joda, det er mye mas med åpent kontorlandskap:
Den irriterende kollegaen som har litt for lav terskel for å drive høyttenkning, kan fort dominere rommet.
Det er mulig å se hva du jobber med, dersom noen skulle passere bak deg.
Plutselig kan en eller annen mellomleder se at du er på jobb, og gi deg beskjed om å gjøre noe annet enn det du akkurat holder på med.
Men et utall arbeidstakere - også i kommunesektoren - har de siste tiårene gått over til åpent landskap. Interiørdesign og teknologi har utviklet seg med dem:
Hodetelefoner er et mye mer effektivt ikke forstyrr-signal, enn lukket kontordør. System for møteromsbooking og kalenderoppføringer, har i flere år organisert arbeidstiden til flere av oss.
Skillevegger, grønne planter og trillevogn-lignende hyllesystem, gjør det fortsatt mulig å skjerme seg litt.
En annen ting flere av dere sikkert husker - telefonkiosken har fått et comeback.
Og har skal jeg ta et eksempel svært nær meg selv.
Fosna-Folket har i vinter renovert lokalene, fra det som var åpen kontorløsning på et stort areal, til en enda bedre åpen kontorløsning, på et litt mindre areal.
Vi har innredet tre små kontorer på størrelse med en litt stor telefonkiosk. Disse er det fullt mulig å trekke seg tilbake til dersom man skal ta en telefonsamtale som enten forstyrrer de andre, eller som ingen andre skal høre.
I disse er det også mulig å trekke seg tilbake, dersom arbeidsformen krever det.
Har du et Teams/Skype/Zoom-møte?
Inn i cellen med seg.
Host og hark og snørr i nesen?
Ta hjemmekontor.
Å få åpent landskap til å fungere, handler om gode soner, nok møterom og stillerom. Men først og fremst handler det om kultur på arbeidsplassen.
Så her er noen tips når dere nå skal omstille dere over i åpent landskap:
Nei, du kan ikke ha bilder av katta, svigermor, en haug med gullapper og hullmaskin som en territoriell markering av at denne plassen - med ryggen mot vinduet - den er din.
Og ja, kaffekoppen må bæres og settes inn i oppvaskmaskinen før dagen er omme. Jeg har jobbet på flere enn én arbeidsplass hvor plakater som “Mora di jobber ikke her”, har vært klistret opp i fellesarealene. Det fins verre ting.
I tillegg: Dusj før du går på jobb, og spar parfymen til andre anledninger. Ytterjakker med gress, hundehår eller siste søledrypp fra sørvesten, hører hjemme i garderoben, ikke over kontorstolen.
Og like viktig:
Selvfølgelig må kommunedirektør Marit Ervik med sine kommunalsjefer, pluss den til enhver tid sittende ordfører også sitte i åpent landskap. Det kan ikke være sånn at man må gå inn i lukket avdeling for å få snakke med sjefen.
I et notat undertegnet av fire fagorganisasjoner i Ørland kommune, står det at «økt sykefravær og tapt produksjon koster mer enn gevinsten med å redusere areal». Og ja, noe forskning gir dere rett i det.
Verken bestemor, skoleelever, eller foreldre som har barn med ekstra utfordringer, skånes for dels brutale kutt.
Så i valget mellom kutt for kommunens unge og svakeste, eller kutt i antall cellekontor, så er det helt åpenbart at cellekontoret må vike. Strengt tatt bør dere kutte ned til ett administrasjonsbygg allerede nå.
For den «gevinsten» i innsparing, den må dere på cellekontor sørge for at blir gitt til lokalsamfunnet.
Dere må rett og slett få jobbhverdagen til å fungere på mindre og billigere areal.
En ikke «skeptisk og negativ» tilnærming til omstillingen, kan være et sted å starte.
Det må være deres bidrag til den sparekuren som nå er satt i gang.
Grepene som tas nå skal stå seg i mange år, også etter at flere av dagens ansatte har gått av med pensjon. Det er og naturlig å anta at kunstig intelligens vil kaste om på arbeidsmåten i offentlig administrasjon, slik at omstilling i årene fremover gir behov for en helt annen fleksibilitet i kontorløsningene, enn vi ser i dag.
Og blir alt dette vanskelig, kan dere sende en varm tanke til ansatte i de to største sektorene dere administrerer:
Lærere, førskolelærere og sykepleiere er også kunnskapsarbeidere med behov for å konsentrere seg uforstyrret. Men flertallet av dem har trolig aldri hatt sitt eget cellekontor å trekke seg tilbake til.
For som penger og personer, er også arealer et knapphetsgode. Heldigvis mener også halvparten av de administrativt ansatte at åpen løsning ikke er verdens undergang.
Vi heier på dere!