Jeg har selv vokst opp med gård og fjøs og kjenner godt til hvordan tanker flyter og går når en holder på med dyr eller annet arbeid gårdsdrift krever. I dag er hunden min god å ha til dette.

Du, Håkon Sannan stiller betimelige gode spørsmål i ditt innlegg i Fosna-Folket 14 juli.

«Jobbe på gulvet»

Når det gjelder administrasjonen i Ørland kommune, så er dagens administrative struktur vedtatt i fellesnemda 27/9-20. I en organisasjon hvor vi er i ca. 900 kommunalt ansatte er det i dag 7 ledere på toppen i kommunen, kommunaldirektør inkludert. Under disse sitter en rekke ledere med ansvar for at politiske beslutninger følges og at resultater i organisasjonen er tydelige og gode.

Du nevner ulike yrkesgrupper i ditt innlegg, og som et forslag at flere i fra disse gruppene heller skal utøve praktisk arbeide, det vil si «jobbe på gulvet». Jeg tror at disse lederne har sin plass i organisasjonen. Det har for eksempel de senere årene blitt krav om veldig mye dokumentasjon på alt som gjøres og besluttes. Mye av dette er fornuftig med tanke på etterrettelighet, noe kan føles som unyttig og til besvær, men alt er pålagt. Dette og mer til må følges opp av ledere.

Utfordringer

Jeg jobber selv i helse som en vanlig ansatt «på gulvet». Der jobber jeg hver dag med min leder, men også ledere i andre avdelinger da vi samarbeider rundt ulike brukere av tjenester. Det jeg observerer er hvor mye den enkelte leder jobber for å holde driften i gang. Det er et formidabelt stykke arbeid som kreves i dag av ledelse i helse med de utfordringene vi står overfor.

De administrative- og politiske organisasjonene skal sammen fremme våre innbyggeres interesser, de skal realisere mål som er satt, produsere og levere gode tjenester og utøve myndighet. Den administrative ledelsen i vår kommune skal fokusere på planlegging og organiseringen av ressurser, og den skal levere gode resultater i form av drift. Enhver organisasjon bør gjennomføre evalueringer og vurdere forenkling i forhold til utførelsen av arbeidet. Organisatoriske endringer skal alltid behandles med respekt, og det skal utøves forsvarlighet når vi gjennomfører endringer.

Tørre å kutte

Ørland kommune bør etter hvert se på om det er oppgaver og tjenester kommunen utfører som kan gjøres av andre, for eksempel private eller frivillige organisasjoner, heller enn å bruke ostehøvel på viktige kommunale avdelinger, som igjen fører til mer arbeid på den enkelte ansatte. Det viktige er at skal kommunen nedskalere og effektivisere, må vi også tørre å kutte i oppgaver, og ikke bare personell.

KOSTRA og nøkkeltall 2022 for Ørland, hvor alle fagområder blir målt, viser en nedgang i kommuneadministrasjonens brutto driftsutgifter pr innbygger. Ellers konkluderer KOSTRA rapporten med at vi har en effektiv drift, og ligger lavt eller i samme del som sammenlignbare kommuner. Det er imidlertid innenfor noen områder vi ligger høyere, så dette må sees på. Videre har vi flere administrative lokaler, noe som er en fordyrende måte å drifte på. Her må det ulike tiltak til for å ha en drift på rimeligst mulig måte.

Nye medarbeiderundersøkelser

I forhold til å dokumentere servicegraden i Ørland kommune må det brukerundersøkelser til. Av ulike årsaker, eksempelvis Covid, har slike brukerundersøkelser blitt utsatt. Etter valget nå i høst vil dette være svært viktig å få gjennomført. Disse må rettes mot alle fagområder. Brukerundersøkelser måles opp imot samfunnsdelplanen - hva er det vi jobber med, og hva må prioriteres fremover. Det bør også gjennomføres nye medarbeiderundersøkelser.

Det å få vite hva brukerne og pårørende mener om for eksempel helse og omsorgstjenester er viktig for at vi skal kunne avdekke forhold som ikke er bra og forhold som må gjøres bedre. Dette gjelder innenfor alle fagområder, nettopp for å fremme involvering og for å kartlegge forbedringspotensialet i kommunale tjenester. Jeg forventer at disse resultatene aktivt følges opp, og at kommunestyret får gode rapporter.

Rett tid

Ørland kommune fikk åpenhetspris i 2022, med delt førsteplass med Rindal av pressens offentlighetsutvalg, og Kommunalrapports undersøkelse av norske kommuners åpenhet. Året før var vi på en 34. plass. Mye skyldes den nye innsynsløsningen som lettere gir innbyggerne tilgang til dokumenter, postliste og møtedokumenter. Noe annet er hvor fort det svares ut fra kommunen. Det er svært viktig at innbyggere og næringliv får svar på henvendelser, søknader og så videre i rett tid innenfor lovverket.

Manglende sykehjemsplasser har lenge vært i fokus for mange. Tiltak må raskt på plass. Her må helsesjefen og enhetsleder innenfor området si noe om hva som vil være det beste for enheten. Et antall plasser må opprettes og stå i forhold til hvor mange hoder vi har til å utøve helsetjenester, spesielt innenfor sykepleiefaget. Det hjelper ikke med mange senger, men ingen til å drifte de. Vi skal også ta vare på de ansatte i tjenesten. Jeg avventer med å mene noe helt klart inntil helsesjef/enhetsleder og uttaler seg om hvilke løsninger de ser for seg.

100.000 årsverk

Det jeg har helt klart for meg er viktigheten av et nytt helsehus. Dette står øverst på Ørland Høyre sitt valgprogram. Planen for dette må videreføres.

Ifølge SSB vil etterspørselen etter årsverk i kommunenes helse og omsorgstjenester øke med over 50% fra 2019 til 2040, altså en vekst på over 100.000 årsverk. Innovasjon innenfor helse og omsorgssektoren handler ikke bare om det helsefaglige, men også hvordan vi i Ørland kommune kan utnytte samfunnets ressurser. Organisering, samordning og helhetsperspektiv er stikkord her.

Klimautfordringer

Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2034, som er den første i vår sammenslåtte kommune, har Høyre vært med på å vedta i januar i år. Denne beskriver blant annet at Ørland i 2034 er klimanøytral og at vi har fortsatt fokus på klima. Denne planen ligger ute på kommunens nettside og bør leses av alle innbyggere. Som et overordnet prinsipp i den beskriver Ørland kommune «å gå foran, være innovativ, og jobbe hardt for å se hvordan klimanøytralitet kan oppnås i distriktskommunene». Et ambisiøst mål som vil kreve kontinuerlig oppmerksomhet og systematisk arbeid. Innenfor klimautfordringer vår kommune har i årene fremover, vil samarbeid med næringsliv, Forsvaret og forskningsmiljøer være svært viktig. Konkret tiltak her vil være ansatte som jobber spesifikt med klimatiltak.

Eiendomsskatt

Et av Høyres viktigste valgløfter denne valgkampen er at summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer holdes nede. Når alt blir dyrere og renten øker, kan vi ikke pålegge innbyggerne ytterligere skatter og avgifter. For at vi skal forhindre en slik ufortjent skatt som eiendomsskatt på bolig er, må vi politikere velge andre grep. Jeg registrerer Sannan sine tanker. «Det vi ikke ønsker er enda flere administrative stillinger, stadig ombygging av rådhus, kjøp av konsulenttjenester, prosentstillinger for sentrale politikere i ulike rådgiverstillinger i kommunen mm», og jeg er delvis enig i disse. For å få gjennomført endringer i noen av slike ønsker, er jeg som kandidat for Høyre avhengig av at vi etter høstens valg sitter igjen med et borgerlig flertall i kommunestyret. Det er mitt ønske, men vi i Høyre holder likevel døra på gløtt for andre partier.

Da er jeg kommet til oppfordringen du stiller til alle politikerne, og den favner jeg med hele mitt hjerte om å «være ærlig, og løsningsorientert til beste for våre innbyggere og litt mindre opptatt av egen posisjon og selve spillet rundt rollen som ordfører og varaordfører. Tenke praktisk og finne enkle og gode løsninger til beste for vårt lokalsamfunn».

Jeg vil tilføye at det er innbyggerne som bestemmer hvem de vil skal sitte i det politiske førersetet. Derfor er det svært viktig at alle i år bruker stemmeretten sin. Du får ikke bli med på påvirke ved å velge sofastemmen. Og ønsker du eller andre meg som neste ordfører i Ørland kommune, så gi meg din stemme. Jeg skal være klar og forberedt i så fall.

Godt valg!

Med vennlig hilsen

Mona Sjøli, ordførerkandidat for Ørland Høyre