Roar Svenning og Vibeke Stjern treffer spikeren på hodet når de snakker om viktigheten av den sosiale infrastrukturen, og at vi må tenke annerledes for å skape et attraktivt sted folk flytter til – og blir værende på.

For å få folk til å bli værende i bygda er det viktig at man har noe å tilby, og at det finnes noe for enhver smak. Det holder ikke nødvendigvis med jobb og bolig – i dagens samfunn har vi behov for mer. Nei, vi kommer aldri til å ha de samme tilbudene som man finner i en by. Det er vel heller ikke målet – da kan bygda miste både sjarm og identitet. Men det skapes en helt egen verdi av å ha flere kulturaktiviteter i bygda. Det åpner opp for nye impulser og nye perspektiver. Bygda med dens innbyggere og politikere må ha evne til å tenke framover. Vi må tenke nytt og tilpasse oss et samfunn i endring – hvis ikke vil bygda forsvinne.

Ja, vi trenger boliger. Kanskje trenger vi også større bredde i arbeidsplasser. Men disse behovene utelukker ikke at det også må være en sosial infrastruktur på plass. Det er hvordan det sosiale livet er bygd opp som avgjør om man trives og ønsker å bli værende. Derfor må vi snakke mer om trivsel og sosial infrastruktur.

Hovedansvaret for å skape trivsel i bygda ligger ikke nødvendigvis hos politikerne, det ligger også hos deg og meg. Det er vi som bor i bygda som er ansvarlig for å ønske nye innbyggere velkommen. Det er vårt ansvar å inkludere og sørge for at alle trives og har det bra her. Det er vi som forbrukere som sørger for at nye tilbud består. Det er vi som må heie fram endring og støtte nytenkning. Det sosiale samfunnet vi skaper sammen er noe av det viktigste for at folk blir værende.

Det kan være vanskelig å skape et nettverk som nyinnflytter, spesielt hvis du ikke har familie og venner her fra før. Selv om alle vet hvem du er i det øyeblikket du flytter hit, så er det ingen som kjenner deg. Det trenger heller ikke å være en enkel oppgave for en tilbakeflytter å skape et nettverk. Selv om man er oppvokst i kommunen og flyttet ut etter ungdomsskole eller videregående, starter man på mange måter et nytt liv når man kommer tilbake som voksen. Nettopp derfor er det vårt ansvar å ta vare på de som ønsker å bo i bygda vår, uavhengig av om de aldri har bodd her før eller om de er tilbakeflyttere.

Vi er fullstendig avhengig av mennesker som tør å satse, som tør å leve og jobbe utenfor «det tradisjonelle». Vi trenger de som tenker nytt og som ønsker å skape noe fint for oss. Disse menneskene er igjen avhengig av en kommuneledelse og et næringsliv som er like innovative og satsningsvillige. Det er også vårt ansvar å benytte oss av tilbudene som finnes, for det er kun slik at de kan fortsette å eksistere. Det er slik bygda vår lever. Kommune, næringsliv og gründere har kommet langt i Åfjord. Nå er det opp til oss å forvalte det.

Ina Victoria Rånes, stolt åfjording (og tilbakeflytter)