Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk til valg på å reversere kommunereformen, spesielt tvangsvedtakene. Reversering ble ett av hovedpunktene i regjeringserklæringen Hurdalsplattformen. Kommunalministeren sendte påfølgende ut et brev til alle de tvangssammeslåtte kommuner og fylker, der det ble åpnet for å reversere. Brevet beskrev to kriterier; det første er en søknad fra kommunestyret innen 1.Mars, og det andre en konsekvensutredning som viser hva det vil bety og gå tilbake til slik det var i 2019. Problemet er kommunedirektørens politiske agenda, som så langt har blokkert lokaldemokratiet fire ganger, for å oppnå den femte.

Blokade av folket

Under valgkampen i høst, begynte folket å ytret seg om skjevheter, sentralisering, et lokaldemokrati som ikke fungerer, kommunens sponsing av det ene og det andre (i nærheten av Brekstad), stormannsgale tanker om en metropol, ekstrem pengebruk, snikinnføring av eiendomsskatt, sniklytting av tjenester, og mye mer. Sentrale politikere prøvde i begynnelsen å tie opprøret, men endte opp med å “sitte stille i båten”. Istedenfor ble kommunedirektøren sendt ut i offentligheten med to hele sider i Fosna-Folket for å blokkere folkets røst. Kommunedirektøren innrømmet flere av avsløringene som var fremet. Men i tillegg presenterte han en rekke halvsannheter og usannheter, som ikke kunne få stå uimotsagt.

Meningsmålinger i september viste at et 2 av 3 av Ørlands befolkning var motstandere av tvang, nesten 35% vil reversere, som var en enorm økning (15%) på bare en måned. I samme undersøkelse sa nesten 40% at de opplevde at tjenestene hadde blitt dårligere, så folket klager ikke helt uten grunn.

Blokade av lokaldemokratiet

Administrasjonens politiske innflytelse er mange ganger større enn man tror. Kommunedirektøren har gjennom høsten forsøkt å skape et bilde av at han “bare jobber etter politiske vedtak, og gjør bare som han blir fortalt”, men det er lite som tyder på at det er virkeligheten. Brevet fra kommunalministeren var informasjon til orientering for våre folkevalgte, og burde bli lagt frem slik. Men kommunedirektørens politiske agenda ville det annerledes, han utredet heller en subjektiv og ensidig argumentasjon om hvorfor kommunene skal fortsette sin tvangssammenslåing, og la frem følgende innstilling: “Kommunestyret vedtar å ikke igangsette prosess for en mulig deling av Ørland kommune. Ørland er en kommune og skal fortsatt være en kommune”

Blokade av kommunalministers tilbud

Et innbyggerinitiativ som foreslo at: “Ørland kommunestyre vedtar å utrede konsekvensene ved en gjenoppretting av Bjugn og Ørland kommuner, til slik de var før 1/1-2020. Utredningen skal legges frem i første kommunestyremøte i 2022”, handlet om å komme i gang med en konsekvensutredning som var det ene premisset i brevet fra kommunalministeren. Men kommunedirektøren valgte heller å bryte kommunelovens paragraf 12.1 og 13.1. Disse paragrafene definerer innbyggernes rett til å fremme forslag for de folkevalgte, og kommunedirektørens plikt til forsvarlig utredning av sakene som legges frem for de folkevalgte. Forslaget i innbyggerinitiativet kom dessverre aldri frem til kommunestyret. Innbyggerinitiativet ble heller blandet inn i informasjonen om brevet fra kommunalminister. Kommunedirektøren la heller, på eget initiativ, frem sitt eget politiske forslag. Flere politikere forstod ikke hva de hadde stemt på.

Blokade av lovlighetskontroll

Under behandlingen av innbyggerinitiativet, ble det først rettet kritikk om sammenblandingen, deretter ble det opplyst fra talerstolen at en lovlighetskontroll ville bli foretatt. Ordfører valgte da å beskrive (den lange) tidslinjen for å få den vurdert; at den måtte tilbake til kommunestyret i møtet den 27/1 for en ny vurdering om vedtaket skal opprettholdes, før lovlighetskontrollen vil kunne sendes til statsforvalteren. Først da kan lovligheten kontrolleres. Vurdering av lovlighet fra statsforvalteren vil da tidligst komme til møtet 7/2.

Blokade av reversering

Ettersom Statsforvalter ikke kan gjøre vedtak på vegne av kommunestyret (kan bare oppheve ulovlige vedtak), må saken om konsekvensutredning behandles på nytt i enda et etterfølgende kommunestyremøte, som er etter fristens utløp. På denne måten blokkerer kommunedirektøren muligheten for at en søknad om reversering til to kommuner skal sendes. I siste meningsmåling utført av Infact i september svarte 2 av 3 at de hadde mistet tilliten til lokalpolitikerne. Tvilsomt at kommunedirektøren, med sine støttespillere, bidrar til at tilliten blir bedre.

Hva er man redd for?

Så må man spørre seg om kommunedirektørens blokader er utført på egenhand? Eller om han er en del av en eliten, og at de samspiller for å trumfe igjennom sin agenda. En elite bestående av ledende politikere (som holder kontroll på sine politiske kollegaer), og sentrale ledere i administrasjonen (som styrer hvilken informasjon som skal legges frem, og som passer på at ansatte ikke deltar i debatten). Man må spørre seg hvorfor kommunedirektør og de ledende politikerne er så redd for offentlig debatt, for brevet fra kommunalministeren, for en konsekvensutredning, og lovlighetskontrollen?

Kan det være at offentlig debatt vil avsløre maktelitens prosjekt? At en mulighet for reversering passer svært dårlig nå, før offentlige bygg i Bjugn er avhendiget, og tjenester er flyttet. Kan det være at en konsekvensutredning vil vise at en reversering ikke vil by på særlig store problemer. Og at en lovlighetskontroll vil avsløre alle blokadene som utføres?

Uansett, så viser det hele hvor dysfunksjonelt lokaldemokratiet er. Blokadene vil ikke stanse folkets vilje, men bare øke oppmerksomheten for det dysfunksjonelle, og øke oppslutningen for nettopp det som kommunedirektøren prøver å blokkere.

Einar Aaland