Om mindre enn to år kan vi «markere gjennom stemmeseddelen hvor fornøyd eller misfornøyd vi er med våre folkevalgte lokalpolitikere». Frie valg – det er jo det som er «fasiten på hva og hvordan et demokrati er og fungerer»? Hvorfor ikke bare «la vårt demokratisk valgte kommunestyre utføre sin gjerning uten alt for mange mishagsytringer»?

Et ferskt leserinnlegg i FF innrømmer at det i politikken var «noe turbulent i den første fasen i nye Ørland kommune, men nå ser det ut til at det har blitt meget bedre.» Ja, det var definitivt «noe turbulent» for to år siden. Vi kan raskt rekapitulere hva som skjedde:

De brutale utrenskingsprosessene i Ørland Høyre er grundig belagt. Etter at øverste tredel av listekandidater ble avkrevd en aldeles uhørt lojalitetsavtale fra ordførerkandidat Myrvold, etter flere runder med varslersaker, eksklusjoner og politiske avtalebrudd, førte et skred av utmeldinger, bl.a. av listetopper, to styreledere og andre sentrale politikere, til et politisk kaos som halverte Høyres oppslutning i kommunen (33 til 17 %). To av partiets seks representanter i kommunestyret meldte seg ut av partiet etter valget. Likevel endte Høyre opp med ordføreren, mye takket være partifellen i embetet som statsforvalter. Ordfører mente de rasende reaksjonene var «uheldig på vegne av partiet», «litt dårlig omdømme for nye Ørland kommune», og «denne støyen skulle jeg gjerne vært foruten.» Men ellers har han få betenkeligheter med å ta i bruk varsling og eksklusjon for å utøve kontroll over lokallaget.

Senterpartiets hysteriske vervekampanje tok medlemstallet fra 65 (i 2017) til 159 medlemmer like før nominasjonsmøtet i 2018. «Jeg håper det ikke bare er for å stemme på ordførerkandidaten», sa leder Heldahl. 115 partimedlemmer deltok i nominasjonsmøtet, flere enn noe annet lokallag i Trøndelag, inkludert Trondheim! Straks møtet var ferdig, datt medlemsmassen fra 159 til 93, men man oppnådde å gå fra fire likestilte ordførerkandidater til en: Ørlands-patriot Finn Olav Odde tronet alene som kumulert på lista. Konkurrenten Hallgeir Grøntvedt, ansett som en samlende kandidat med et blikk for begge kommuner, samt de to ordførerkandidatene fra Bjugn, ble stående ukumulert, og uten reell sjanse til ordførerverv.

Ørland Venstre har også fått sine oppslag i Fosna-Folket for prosesser vedrørende folkeavstemning om kommunesammenslåing. Folk fikk ultimatum om å stemme «riktig», eller melde forfall. Saken endte med utmeldinger og et nøytralisert, for ikke å si politisk kastrert lokallag, som i dag ikke har representanter i kommunestyret.

Arbeiderpartiet har vært største parti i Bjugn i flere mannsaldre og fikk nær 35 % oppslutning etter valget. Med tidligere ordfører i Bjugn, Ogne Undertun, som listetopp, kunne det være grunn til å frykte at denne mannen som ordfører kunne ha blitt en samlingsfigur, etter at Hallgeir Grøntvedt ble «nøytralisert» som lokalpolitiker. APs innflytelse motsvarer ikke på noe vis det faktum at de fikk 35 % oppslutning, og lista deres gjenspeiler heller ikke Bjugn-dominansen som velgergrunnlaget skulle tilsi. I det siste er det kommet «grove beskyldninger» fra et styremedlem i Ørland Høyre om at Undertuns ledelse av Kopparn utvikling grenser til korrupsjon, og Høyre har flere ganger fremmet forslag om at selskapet (som bidro til MOWIs etablering på Valsneset, industriområdet Gullvika m.m.) skal legges ned. Riset bak speilet burde tjene til å holde Undertun i tømme, om han skulle glemme seg og bli for mye Bjugn-patriot.

Utmelding fra partier pågår stadig, nå sist med representanten Ragnar Grønås fra SV. Igjen en representant som kommer på kollisjonskurs med partiledelsen lokalt for å forfekte synspunktet om at tvangssammenslåingen bør reverseres. Slike synspunkter kan ikke hevdes åpenlyst uten refs. Også her råder full enighet om at nye Ørland skal bestå, uten innsigelser eller dissens.

I alle lokallag, også i kommunestyregruppene, blir man inkludert i eller ekskludert fra informasjonsflyten avhengig av sitt syn på kommunesammenslåing. Representanter opplyser om at de føler seg isolert og ekskludert om de ikke mener og særlig stemmer «korrekt». Slike opplysninger når aldri media. I stedet unnlater man bare å stille på liste neste gang. Du har lov til å nekte, så lenge du har sittet en periode. Hold hodet lavt og hold ut til din periode er over! Det er bare fire år! Og så er det duket for et nytt sett ferskinger, som ikke aner noen ting om understrømmene i lokalpolitikken. Veteranene i «riktig leir» har relativt frie tøyler.

Joda – det er klart vi skal stemme ved neste valg, og vi skal markere via stemmeseddelen «hvor fornøyd eller misfornøyd vi er med våre folkevalgte». Men vi kan jo ikke stemme på dem som ikke står på lista? Og lista er resultatet av en brutal og til tider umenneskelig utrenskingsprosess, der «forente fusjonister» er i overveldende flertall og representanter med synspunkter som går på tvers av den godkjente «lista over tillatte meninger» renskes ut og kastes vekk. Uten nåde.

Ikke bare har ledelsen rensket ut alle dissidenter via brutale nominasjonsprosesser, uverdige lojalitetsprøver, ensretting, avtalebrudd og formelle og uformelle varianter av eksklusjon. De vil også nekte meningsmotstandere å bruke lokalavisa som arena for meningsytring, ved å koordinere en skjønnmalingskampanje av alt som skjer i kommunen, ved å benytte hårreisende stygge personbeskrivelser mot motparten, ved å tilskrive motparten motiver som er hinsides enhver rimelighet, og ved å unne seg en ordbruk som er tjent til å skremme fanden på flatmark.

Altså: Den som tenker annerledes, skal ikke få nomineres, skal ikke få komme på lista, skal ikke få stemme etter egen overbevisning, sitter i kommunestyret på ledelsens nåde, skal ved behov ekskluderes og jages vekk, og skal heller ikke få ytre sin mening i det offentlige rom. For her er vi så enige alle sammen: Her har vi sørget for en ensretting av positive, tillatte meninger, her i vårt harmoniske demokratur.

Nei, vi – her på den andre siden av gjerdet – kan ikke hevde å ha fasiten på «hva og hvordan et demokrati er og fungerer».

Men vi vet, uten fnugg av tvil: Det skal ikke se ut sånn som dette.

Tore Nilsen, Ola Vollan, Arne Brandvik, Ragnar Grønås og Terje Rømmen