Si din mening, Nils Raaken! Da jeg første gang fikk en slik personlig henvendelse fra Fosna-Folket tenkt jeg - jøss det var da svært! Litt av en utfordring for meg som har hodet fullt av meninger. Etter å ha logget inn på VG ble jeg beroliget og kunne slappe av, saken kunne legges på is inn til videre.
På tross av at jeg har lagt bak meg 86 år mener jeg å ha mine sanser i behold. Det var mening nummer 1. Forresten jeg mangler Facebook-sansen. Ergo så må jeg etter egen mening være en relativt anonym person, av andre kanskje sett på som en raring som ikke vil være med på artigheten Facebook. Det var mening nummer 2. Kanskje må jeg starte med å fortelle litt om mitt ego og meninger underveis.
Barndommen tilbrakte jeg i Asserøy skolekrets i den gang Jøssund kommune. Vi hadde todelt skole med klokkeren som lærer og skole annenhver dag unntatt søndag. Da var vi på søndagsskole.
Jøssund var en fin kommune å vokse opp i. Administrasjonen var enkel på den tiden med ordføreren som den store høvdingen. Til hjelp hadde han herredstyret, herredskasserer, likningssjef og en herremann som sto i spissen for noe som de kalte for fattigstyret. Lensmann og prest på høvelig avstand - de bodde i Åfjord. Jeg kan ikke komme på noen kvinner som hadde ledende verv, sjøl om det var mange skjefta kvinnfolk spredt over hele kommunen. Forresten jeg må trekk fram jordmora - hu Berret - Berit Mortensen som bodde på Rømmen. Alltid beredt - klar til innsats når en ny medborger meldte sin ankomst. Det sier seg sjøl at tiden mellom hvert oppdrag kunne være svært var varierende i en kommune med knapt to tusen innbyggere. Men hun hadde det i hvert fall travelt da jeg kom til verden samtidig med ei jente og en gutt på Lysøya i løpet av tre dager.
Ja, og så søster Jenny da - hun bodde i Asserøya, utdannet sykepleier, men var til tider mer å regne som lege enn sykepleier. Hun tok avgjørelsen om legehjelp var nødvendig. Hun kunne umulig kjenne sin begrensning - alltid til tjeneste døgnet rundt. Hun fartet rundt på sykkel, sparkstøtting, hest eller bak på min fars motorsykkel inntil hun kjøpte seg moped. Et riktig duganes kvinnfolk.
Dette var lenge før fastlegenes tid - Jøssund, Nes, Bjugn og deler Stjørna ble betjent av en lege - nemlig Dr. Sauer. Han hadde lange arbeidsdager han - ufattelig innsats av en lege. Men hva med tannlege? Jau da. Jeg husker godt mitt ene møte med tannlege Arnet i løpet av 8 år som skoleelev. Det ble påvist at jeg hadde hull i noen tenner, men det ble med det. Men hva med kommunale tiltak får oss som ungdommer? Fullstendig ukjent begrep. Vi sa vi skulle ta oss en tur nedi veien for å treffes. Og det var just det som skjedde. Vi hadde alltids noe å snakke om, finne på såkalte pelementer eller bedre fortalt streker - eller kanskje finne oss en ungdomskjæreste for noen uker.
Så var det kommunesammenslåinga på sekstitallet, det ble som forventet - krangling om både ditt og datt, akkurat som i dag. Begrepet sør og nord for Kopparen ble et tema i mange år. Botngård, nei fy fanken. Men tiden går som kjent videre. Botngård ble det naturlige senteret og har gjennomgått en stor utvikling som vår nye Ørland kommune kan være stolt over. Ordførerne Alf Nebb og Arnfinn Astad har mye av æren for utviklinga i Bjugn kommune. De så muligheter - ikke problemer - to skikkelig pådrivere som ikke alltid fulgte boka og forståsegpåernes meninger.
I dag er det tydelig på gang en kampanje for å splitte Ørland kommune av en gjeng middelaldrende sutrekopper. Jeg vil ikke direkte påstå at så er tilfellet, men det er okke som min mening.
Sammenslåinga fikk en dårlig start med politisk rot av en annen verden. Sjøl om kommunestyret kom litt skjevt ut fra hoppet og hadde problemer utover kulen har de klart å hente seg inn. Hvis ikke noen skyter dem ned tror jeg det ender opp med et fint Telemarksnedslag - kanskje langt ut på sletta. Alle oppfordres til å se fremover på de gode mulighetene vi har som kommune.
Se på kartet - helt naturlig kommunegrense - relativt korte avstander - felles arbeidsmarked - to store sentre og mange velfungerende utkantstrøk. Du kan bosette deg der du vil, sentralt eller utkant da det er god tilgang på boligtomter og ledige boliger så og si over alt.
Til å være en såpass liten kommune er det tilrettelagt for stor kulturell aktivitet av mange slag. Ishall - to kulturhus - flere haller for turn, håndball osv. Naturligvis er omtalte store anlegg lagt til sentrene Bjugn og Brekstad, men vi har mange fotballbaner, lekeplasser med mer så og si over alt. Det er mye positivt som jeg kunne ha nevnt, men velger til slutt helsesektoren som er særlig viktig for oss eldre. Vi har et godt og velfungerende helsesystem i Norge som nå gjennom to år har kjempet en stor kamp mot Covid 19. Dette gjelder også Ørlands helsepersonell og alle frivillige som har stått på som bare det. Men jeg har et spørsmål.: Var det nødvendig at all vaksinering ble lagt til Brekstad? Slike små detaljer kan skape misnøye - tenk på det mine damer og herrer. Kjære medborgere: La vårt demokratisk valgte kommunestyre utføre sin gjerning uten alt for mange mishagsytringer. Har de gjort en god eller dårlig jobb får vi om to år anledning til å markere dette gjennom stemmeseddelen.
Min mening gir ingen tvil - Ørland kommune er kommet for å bli. Takk for at du orket å lese dette innlegget.
Med vennlig hilsen
Nils Raaken