Skolestruktur vs bolyst

Det nærmer seg kommunevalg, selv om en ifølge riksdekkende aviser skulle tro det er stortingsvalg. Problemet for mange er jo at partienes sentrale program nødvendigvis ikke gjenspeiler hva som skjer i den enkelte kommune. Skolestruktur er nok et tema som berører mange distriktskommuner, ikke bare Indre Fosen.

I Indre Fosen skulle dagens skolestruktur være uendret fram til 2026, men ser ut til å bli et tema i valgkampen. Nedlegging og sentralisering av ungdomsskoler er i fokus for enkelte partier. Det er snakk om skolestørrelser og innhold. Innhold i skolen har vel vært diskutert siden katedralskolenes oppstart på 1200-tallet, og vil nok fortsatt være det i framtiden. Når det gjelder skolestørrelser og betydning for resultatet, er det så vidt jeg kan se ingen forskning som kan gi noe direkte svar. Så handler det om økonomi. Nordlandsforskning på oppdrag fra Vågan kommune fant blant annet ut at det ikke var særlige økonomiske besparelser på å sentralisere ungdomsskolene, da det ble økte utgifter til skyss. I tillegg må en vel også ta med utgifter til ombygging av lokaler for et større antall elever.

Så mange kjeder seg på skolen? Tenk det! Det har jo elever aldri gjort før. Men kan det ha noe med forventninger å gjøre. Barn i dag blir jo tutet ørene fulle av hvor morsomt det blir å begynne på skolen. Men læring er da ikke morsomt, hvis en da ikke er spesielt interessert i et fag. En liten unge som skal lære å gå, reiser seg opp, faller og gråter, reiser seg opp, faller og sutrer, men prøver igjen. Og den stoltheten barnet viser når det endelig går, er jo uimotståelig. Slik er det videre i livet også. Mestring. Og det er nok ikke så stor forskjell på barn og voksne.

Vi er ulike fra begynnelsen. Vis meg en voksen som ikke tidvis har hatt kjedelige dager på jobb, som blir grinete når det skal innføres nytt system, etter at du har hatt det samme i 10 år, og kan det ut og inn. Eller det er omorganisering, nye forskrifter og lover, nye produksjonsapparater. Vi voksne roper heller ikke «Endelig mandag!». Skole er jo en lang forberedelse mot voksenlivet, og da må en også erfare at alt ikke er like morsomt. Det virker som hele utdanningsløpet fra grunnskole og oppover skal være inspirerende og morsomt. En foreleser på NTNU sa det slik om studentene som skulle på forelesning: «Det er nesten en forventing om at vi skal være underholdningsartister.»

Ofre bygdeutvikling mot sentralisering av ungdomsskoler. Er det så lurt? Indre Fosen har et rikt næringsliv som har behov for arbeidskraft. Det må da være bedre å få disse til å bosette seg i kommunen og bidra med skattekroner, enn å pendle inn til kommunen. Der er skolene viktig. Om du velger å bo i bygdas sentrum eller utenfor, må jo bli opp til hver enkelt, men skolen er uansett et viktig bindeledd. Det er der en blir kjent med andre foreldre, hva som skjer, hvilke aktiviteter som finnes osv.

Endres struktur, vil det bety at en nyinnflyttet familie med barn i ungdomsskolen, ikke får den samme muligheten. Barnet blir ikke så godt kjent med de som bor på samme sted, da de må forholde seg til elever fra andre steder. Foreldremøter vil nok også bli litt annerledes, da det kan være ulike problemstillinger fra bygd til bygd. Småpraten vil ikke i samme grad dreie seg om de lokale sakene som korps, idrett, speider osv. Heldigvis er en god del aktiviteter sammen med nabobygda, slik at ungene blir kjent der.

Så sies det at en busstur på 35 min ikke er så farlig. En glemmer da at den bussen ikke stopper foran døra til hver enkelt elev. De må gå til en holdeplass, tid som kommer i tillegg til bussreisen, både til og fra skolen. Og det er også en periode hvor ungdom liker å sove på morgenen. Det koster penger, for en må opprette flere skoleruter. Skoleskyss er en stor utgift for kommunen.

Hva sier lærerne? Er det en yrkesgruppe jeg har stor respekt for, er det disse. De skal være lærere, pedagoger, psykologer, litt barnevern, oppdragere, ha relasjonskompetanse, samhandling med barna, i tillegg skal de planlegge og gjennomføre undervisning, ha foreldrekontakt og mye annet. Så er det tidstyvene. Har noen regnet på det? Kravstore foreldre og elever, rapportering, holde ro i klassen. En del elever tar jo stor plass i timen, uten noen særskilt grunn. Alt dette går jo utover de som virkelig trenger hjelp og oppfølging.

Så det er kanskje en grunn til at færre søker seg til yrket, og flere forlater det. Vil det da hjelpe med større klasser, med tro på at det blir så mye bedre for den enkelte elev. Vi har vel også fritt skolevalg, skulle ting være umulig for noen. Det er ikke så lett å støtte seg på forskning om klassestørrelser, da den spriker i alle retninger.

Å være en distriktskommune med mange tettsteder og skoler, og i tillegg ha stram økonom, er ikke bare enkelt. Men det er vel noe som heter å spare seg til fant. Noe vi kan risikere hvis vi setter bygdeutvikling og bolyst på vent.

Frøydis Aksnes