1,7 TWh. Det utgjorde den samla produksjonen i 2021 fra de to vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen i Trøndelag.

3.351 kg. Ifølge Ressursregnskapet for reindriftsnæringa som Landbruksdirektoratet publiserte i slutten av desember i fjor, var dette slaktekvantumet i 2021 for Fosen reinbeitedistrikt.

Storheia og Roan sto for 14 % av den totale norske vindkraftproduksjonen i 2021. Fosen reinbeitedistrikt sto til sammenligning for 2 promille av det totale slaktekvantumet for reindrifta i Norge.

0,2 promille

1,7 TWh tilsvarer 1,7 milliarder kilowattimer. Gjennomsnittlig kraftpris i Norge var 61 øre i 2021. Med denne kraftprisen var verdien av produksjonen til de to vindkraftverkene på Fosen i overkant av 1 milliard kroner.

For Nord-Trøndelag var kiloprisen for reinkjøtt i 2021 kr. 81,97. Med denne kiloprisen var verdien av kjøttproduksjonen til Fosen reinbeitedistrikt på 275.000 kroner.

Verdien av kjøttproduksjonen på Fosen er 0,2 promille av verdien av vindkraftproduksjonen til de to vindkraftverkene. Hvilken produksjon som har samfunnsøkonomisk betydning, burde det derfor ikke herske særlig tvil om.

Det burde heller ikke være særlig tvil om hvilken produksjon som har betydning i klima- og miljøsammenheng. Vindkraftverkene produserer energi uten utslipp av klimagasser. Energi som erstatter fossil energi. Reinbeitedistriktet produserer rødt kjøtt som det er et mål om å få ned produksjonen og forbruket av.

Ordskiftet

Men disse realitetene gjenspeiles heller dårlig i det offentlige ordskiftet. For i dette ordskiftet er det kravet om å rive de 151 vindturbinene på Fosen som gjaller. De samfunnsøkonomiske og miljømessige konsekvensene av riving, ofres ikke en tanke av rivingstilhengerne. De har kun et enøyd fokus på at Høyesterett i oktober 2021 konkluderte med at konsesjonsvedtaka for bygging av vindkraftverkene krenka retten til kulturutøvelse i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Hobby forkledd som næring

Høyesterett har lagt til grunn at reindrift er en form for verna kulturutøvelse. Det kan absolutt diskuteres om dette er riktig. Men uansett vil det måtte gå ei nedre grense for hvilket omfang reindrifta må ha for at den skal kunne sette en stopper for anna virksomhet som vi er avhengig av i et moderne samfunn.

Den virksomhet som drives av Fosen reinbeitedistrikt er så vidt begrensa – produksjonsmessig og økonomisk, at det heller er tale om hobbyvirksomhet enn næringsvirksomhet. Og en hobby har intet vern som kulturutøvelse etter FN-konvensjonen.

Kalvetilgang og kalvetap

Det er ikke vindkraftverkene som er årsak til den minimale produksjonen som i dag leveres av Fosen reinbeitedistrikt. I 2004 var slaktekvantumet for distriktet 24 tonn – 8 ganger større enn det var i 2021. Etter det har slaktekvantumet bare gått en veg – nedover. I 2015 var kvantumet redusert til 11 tonn. På det tidspunktet var det ikke påbegynt arbeid med noen av vindkraftverkene.

Reinbeitedistriktet utmerker seg negativt med en svært lav årlig kalvetilgang og en ekstrem høg prosent for tap av kalv.

For åra 2019 til 2021 har kalvetilgangen vært på kun 25 %. Dette utgjør bare halvparten av gjennomsnittet for Nord-Trøndelag reinbeiteområde.

Prosenten for tap av kalv var i samme periode på over 70 % for reinbeitedistriktet. For heile reinbeiteområdet var den til sammenligning på under 50 %.

For året 2019 er rovdyr oppgitt som årsak til 100 % av kalvetapet for distriktet. Året før ble rovdyr oppgitt som årsak til 99 % av tapet. Det er således ingen spor av at vindkraftanleggene skulle være årsak til de enorme kalvetapsprosentene.

Uforsvarlig drift

For 2021 var kalvetapet på sitt aller høyeste – 72 %. En så høg tapsprosent med rovdyr som årsak, tyder enten på at det er for mange rovdyr i området til at det overhodet er forsvarlig å drive med reindrift, eller at reineierne unnlater å sørge for nødvendig tilsyn med reinen. Uansett dreier det seg da om ei uforsvarlig drift.

En ting er at myndighetene lar ei slik uforsvarlig drift få lov til å fortsette år etter år. Overfor andre næringer ville Mattilsynet for lengst ha grepet inn.

Men verre blir det når man opphøyer ei slik uforsvarlig drift til en beskyttelsesverdig og krenkbar kultur med rett å fortrenge en så viktig og nødvendig virksomhet som vindkraft i et Norge og en verden som skriker etter miljøvennlig og fornybar energiproduksjon.

De 33 personene i Fosen reinbeitedistrikt må gjerne fortsette med sin virksomhet også i 2023. Men 2023 bør bli året da ropene om riving av vindturbinene på Fosen forstummer.

Oddmund Enoksen, advokat og siviløkonom, Sortland