Initiativet til delingen kan komme enten fra innbyggerne, kommunestyret eller departementet. Disse tre veiene fører til utredning og deretter mulig vedtak om deling fattet av regjeringen.

Skjønnsnemder

Lova regulerer også hvordan eiendeler, gjeld og kostnader skal fordeles, i størst grad vil det følge kartet. Ved uenighet skal dette avgjøres med skjønnsnemnder, ifølge samme lov.

I og med den nye avtalen om regjeringssamarbeid, omtalt som Hurdalsplattformen finnes det en fjerde vei til deling. Her gjøres det klart at tvangssammenslåtte kommuner får en «fast track» til deling, i tillegg til de mulighetene hjemlet i inndelingsloven. Fast track betyr at tvangssammenslåtte kommuner vil bli delt når kommunestyret sender sin søknad om reversering. Uten utredninger, ekstra kostnader og noe ekstra bryderi for folket. Datoen for søknaden er satt til Juli 2022, som er logisk, ettersom det er naturlig tidspunkt for at nominasjonsprosessene skal starte for valget i 2023.

«Fast track» og «quick fix»

Forklaringen på at begrepene «fast track» og «quick fix» brukes om denne muligheten, er at det medfører ingen andre endringer enn å sette grensa tilbake der den var, til slik kommunene var i 2019. Valget i 2023 vil ikke folket merke annen forskjell enn at de stemmer på sine lokale representanter, i stedet for kandidater tilhørende nabokommunen.

Hurdalsplattformen gir oss dermed en enestående mulighet til å dele «nye Ørland». Men toget «fast track» går nå. Da er det ikke tid til resignasjon, likegyldighet, feighet, naivitet, godtroenhet eller prinsipprytteri. Det er akkurat nå at vi har muligheten å si ifra og endre. Tiden for å engasjere seg er nå! Om du mener det skal være like store muligheter for offentlige tjenester i Lysøysund som på Brekstad, er det nå du skal si ifra om alt du mener hindrer dette.

Bedre eller verre?

Vil vi at man skal være avhengig av buss (eller taxi) for å komme seg på skole, kulturtilbud, bibliotek, helse, eller måtte kjøre barna mye lenger for å ha dem i barnehagen? Vil vi at alt skal bli lengre borte, lengre vei til avlastning for eldre, lengre vei til helsestasjonen når du er gravid, lengre vei til ambulanse og legevakt når du blir akutt syk.

Blir det prioritert tomter, infrastruktur og næringsutvikling der du bor? Kulturtilbud? To år etter tvangssammenslåingen, er tjenestene fra det offentlige blitt bedre – eller verre?

Syns du det er rett at lønn planlegges utjevnet på ti år, mens alle avgifter som vann, avløp, SFO, kulturskole, byggesaker og mye mer ble harmonisert 1/1-2020? Syns du det er rett at barn i Bjugnskolene ikke skal ha samme læremidler, utstyr eller skolelunsj som barn i Ørlandsskolene?

Gamle Ørlands mål ligger fast. De har vedtaksfestet en folketallsvekst på 35%. Tror du det er sannsynlig at denne veksten kommer utenfra? Eller krever en slik målsetting at andre deler av kommunen tømmes og fraflyttes?

Ytterst få snakker fritt

Mange har over en periode avslørt skjevheter og sentralisering, men politikerne og ledelsen i kommunen svarer med enten at «det var arvet fra de gamle kommunene», eller at «det kjenner vi oss ikke igjen i, vi opplever det ikke slik». Ytterst få politikere er tøffe nok til å snakke fritt. Det er nå vi skal stille store krav til våre politikere. Er det rett at de skal ignorere folkets røst og nekte dialogen med dem? Mye er trukket fram i dagen, noen få innrømmelser er begynt å komme. Men det store flertallet av politikere har valgt å uttale seg på en ullen og unnvikende måte: «Se fremover», «gjør det beste ut av det», eller «ikke heng dere opp i fortiden».

Da skal vi ikke svare med resignasjon. Vi skal tvert i mot engasjere oss mer! Leserinnlegg i avisa, kontakte politikere, ring dem, tekst dem, eller del dine synspunkt på Facebook eller andre sosiale media. Det er nå våre lokalpolitikere bør tvinges til å lytte til dem som stemte på dem, ikke dem som snakker høyest på gruppemøter i partiene.

Full stans

Med Hurdalsplattformens «fast track» kan folket legge alle krefter bak å fortelle lokalpolitikerne at vi krever endring. Den store skjevfordelingen har pågått i lang tid, siden lenge før 2020, og full stans i sentraliseringen til Brekstad er helt nødvendig for resten av kommunens overlevelse. Dersom politikerne ikke klarer å vise vilje til dette på kort tid, vil opinionen vokse.

Første mulighet er budsjettet. Der bør det vise at skjevheter ikke bare justeres, men stanses. Det er helt urimelig at ansatte med like stillinger, i samme kommune, med samme kostnadsnivå, ikke skal ha samme lønn. Dette bør gå like raskt å harmonisere som kostnadene. Investeringer skal jevnes ut, det er ikke akseptert at det er «arvet fra de gamle kommunene». Dersom det skal bygges mer turveier mellom grendene rundt Brekstad, ja så skal det også bygges turveier mellom grendene i gamle Bjugn. Blir dette for dyrt? I så fall bør vi skrote planene om turveier i begge tidligere kommuner.

Partipisk

I inndelingslovens paragraf 10 defineres innbyggerhøring, som kan gjøres via folkeavstemning, meningsmåling eller en spørreundersøkelse. Kommunestyret kan selvfølgelig ignorere folket, og nekte å sende sin søknad. Det vil i så fall bare bekrefte lokaldemokratiets dysfunksjonalitet. Da svarer de ikke lenger til de som stemte på dem, men til partipisk og kommuneledelse.

Nå har Sp fått kommunalministeren med Bjørn Arild Gram, og den nye statssekretæren i kommunaldepartementet heter Ole Gustav Narud. Sistnevte har ledet lokalsamfunnsforeningen i over 10år, og vært aktiv motstander av kommunesammenslåinger, aller mest de tvangssammenslåtte. Det var forøvrig lokalsamfunnsforeningen som finansierte den siste meningsmålingen utført i Ørland om deling av kommunen.

Nå ligger ballen hos vår administrative og politiske ledelse.

Folket følger nøye med hvilke prioriteringer som kommer til uttrykk via de økonomiske virkemidler.

Lykke til med budsjettet.