Utover våren spretter det fram lønnsstatistikk i stadig nye varianter, nå sist fra direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, med sin bortforklaring av den dokumenterte mindrelønnsutviklingen blant lærergruppene.
For litt siden skrev regiondirektør i KS Trøndelag, Anniken Kjær Haraldsen, i et svar til oss, at det ikke er noen lærerkrise, og lønna til lærerne blir bedre når de som uteksamineres fra i år har femårig master. Det er en liten trøst til de lærerne som lønnsmessig har sakket akterut over mange år.
Når regiondirektøren i KS Trøndelag sier at «det er ikke lærerkrise», hvem snakker hun på vegne av da? Kommuneadministrasjonen eller kommunepolitikerne? Er alle disse enige i påstanden om at lærerkrisa kan avblåses? Fint om noen av de politiske partiene kan svare oss.
Vi spør fordi både regjeringen og en rekke av de andre partiene har anerkjent på nasjonalt nivå at landet står overfor en alvorlig lærermangel. I Hurdal-plattformen som regjeringen la fram i oktober i fjor, står det blant annet at «regjeringa vil møte den varsla lærarmangelen med ei brei satsing på å rekruttere, utdanne og behalde fleire kvalifiserte lærarar.»
Det er ikke så rart at KS gjerne vil framstille det som om lærermangelen ikke finnes. De argumenterer for at de aller fleste som underviser i skolen uten lærerutdanning, likevel er kvalifisert. Det er lett å forstå. Hvis kommunene skal kunne fylle lærerstillingene som utlyses, er det viktig at kvalifikasjonskravene senkes. Det er både billigere og lettere å få tak i folk til å undervise som ikke har lærerutdanning. Dessuten ser da statistikken over «kvalifiserte» lærere penere ut. KS mener at vi er for strenge som bare vil ha lærerutdannede lærere til å undervise i skolen.
I Dagsnytt 18 den 31. mars kom forhandlingsleder i KS med en ny og kreativ måte å se lønnsutviklingen til lærere på. Utspillet fra forhandlingslederen kan ikke forstås på annen måte enn at KS forsøker å finne andre beregningsmodeller som gir det det svaret KS ønsker - at lærere har hatt god lønnsutvikling. Tallmaterialet som kommer fra teknisk beregningsutvalg og som vi alle ellers anerkjenner, gjør KS forsøk på å vri seg unna.
Sannheten er at mindrelønnsutviklingen for lærere siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i 2004 er grundig dokumentert, både gjennom Teknisk Beregningsutvalg (TBU), og gjennom en partsutviklet rapport. De siste tallene fra TBU viser at lærere hadde en lønnsvekst i fjor på 2,3 prosent, langt lavere enn landet som helhet. Slik har det vært lenge - lærernes lønnsutvikling har vært dårligere over tid enn de fleste andre sammenliknbare grupper.
Tallene fra Samordna opptak som kom 27. april 2022 viser at søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje året på rad. Nesten hvert femte lærerårsverk i skolen er besatt av «lærere» uten lærerutdanning, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hva risikerer elevene når lesevansker ikke oppdages, når mobbing ikke blir fanget opp – eller når de får karakterer av noen som ikke har lært hvordan dette skal gjøres? For enkeltelevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige. Men også i et større perspektiv kan lærerkrisen bli svært kostbar for oss som samfunn. KS må ta inn over seg det store alvoret i situasjonen. Lærermangelen kan ikke løses uten et lønnsløft.
Geir Røsvoll, Fylkesleder,
Utdanningsforbundet Trøndelag
Hilde Lein,
Nestleder, Utdanningsforbundet Trøndelag