Sjelden har jeg sett, kanskje aldri, har jeg sett en dokumentar som har opprørt meg så mye som dokumentaren om Agnes Waade. Alle som visste, alle som sviktet – kommunen, folk som bodde der, det er mange som har nye å skamme seg over, mange som trenger en sjelegransking, og sjelevask. Og det er noen som gjorde noe, som strakk ut hånden – som ikke sviktet; de fortjener honnør og respekt.
– Det er mye å lære av den uretten som hendte med Agnes. Slik sett er det bra at dette nå kommer fram
Kommunen rømte unna sitt ansvar, prøvde å betale seg fri – før saken kom for høyesterett. Snakk om å toe sine hender. Alle i kommunal regi har mye skyld, mye skam på sine skuldre – det får de bære den tid de er her. Det jeg lurer på hvor var moralen, etikken og verdigheten ?
Hvordan kan noen «lure på» hvorfor Agnes rømte igjen etter retur fra Oslo, hvordan kan noen si at hun «oppførte seg rart», og la det bli med det. Hvor dum går det an å bli,- Når de kjente hennes historie? Og hvordan kunne politiet med engang konkludere med at det ikke var noe «åpenbart kriminelt» når de fant Agnes – når de ikke etterforsket? HVORDAN????
Så sitter alle i systemet (og kanskje andre) og toer sine hender, «vi håper vi kan lære noe av denne hendelsen» - ja, mon det. Lærer systemet noe som helst egentlig, bortsett fra å skjule egen feil, og spor, så godt de kan; bagatellisere, fornekting, og utøve en destruktiv kollegalisering. Jo, jeg håper virkelig at det kan komme noe godt ut av alle de grove feil, og overtramp, som ble begått ovenfor Agnes Waade – hun hadde fortjent så mye bedre.
Line Olsen