Det er bare det at standarder kan være så mangt, og de endres. Fra land til land er det også variasjoner.
Mil etter mil
Se bare på mila. Fra gammelt av hadde vi sågar ulik mil-lengde i Sverige og Norge. For i gamle dager var det uensartet målelengde på mil mellom en hel rekke land. Snakker vi om ei mil, må det nesten fortsatt legges til sammenhengen for sted og anledning. Vi har vår mest brukte 10 kilometersmil, men også alt fra nautisk mil og geografisk mil til engelsk og amerikansk mil. Ja, og dørstokkmila. Men det er en helt annen sak.
3,14 - pluss?
Også beregningen for forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel, 3,14 best kjent som pi, har det vært flere kalkuleringer av. Det er uhorvelig mange desimaler å holde styr på for pi, så mange at man i dag har gitt opp.
Flere har dog forsøkt å få til et endelig tall. William Shanks synes jeg mest synd på. I 1873 kom han etter mye om og men, fram til at det endelig pi-tallet hadde 707 desimalplasser. Det var bare det at han hadde tabbet seg ut ved den 528. desimalplassen. Dermed ble alle påfølgende desimaltall gale. «Søren også», sa nok ikke Shanks da den fadesen ble oppdaget.
Totomseks
Selv har jeg fusket litt i snekkerfaget. Der har jeg lært meg å bruke tommemålene, når det gjelder dimensjoner på både trevirke og spiker. Til og med mange av de som selger praktiserer gjerne det i det daglige, selv om det egentlig er millimetermålene som gjelder i dag. I annonser opereres det derfor med millimeterverdier. Resultatet er at jeg til tider må ta en runde med hoderekning for å skjønne hva det er snakk om. På nye tommestokker er sågar tommemålene fjernet helt - men tommestokk heter det fortsatt.
Etter mitt syn er det langt lettere å huske «totomseks», to tommer ganger seks tommer, enn 48 millimeter ganger 148 millimeter. Dette angir det samme, men alt skal ikke bli til den enklere her i verden.
Å oppgi tommer under bestilling når mottageren forventer at det er centimeter du snakker om, kan bli skjebnesvangert. Som det gjorde med kjøkkenbenken i den norske komedien «Norske byggeklosser» fra 1971. Den benken ble stor!
Skjerm, «snavvel» og servelat
Tommemålet er ikke helt avleggs, for skal du handle deg nytt fjernsyn er det tommemålene som benyttes. Enn så lenge? Nå er dertil tommemålet i denne sammenhengen litt misvisende, for en gammel 28-tommers tittekasse virket mye større enn en ny flatskjerm. Dette kommer av at man beregner skjermstørrelsene ut i fra diagonalmål.
Før hadde man en stor tv hvis man hadde investert i en 28-tommer. I dag er det slikt vi har som tilleggs-tv på soverom og kjøkken, så hvordan en størrelse oppfattes kan også endre seg med tida.
Hva trenger vi egentlig tommebegrepet til hvis det kun skal knyttes i en enkelt sammenheng? Det er som hektogrammene, som bare brukes når vi skal handle smågodt og kjøttpålegg.
En dæsj av ditt og dæsj av datt
Det er ikke bare med hammer og sag jeg har «fusket». Jeg har prøvd meg på kjøkkenet også. Min bedre halvdel er en kløpper der og kan frambringe det mest utrolige og velsmakende på tilsynelatende enkleste vis. Jeg har aldri tatt mål av meg til å nå opp på det nivået, men det er alltid greit å kunne være selvhjulpen når fruen er fraværende.
Men her blir det raskt mål og mengder på de ulike ingrediensene i kategorien «en dæsj av ditt og en dæsj av datt». Passe mengde væske, «ja, du ser jo hvor mye som skal til» og så videre.
- Nei, sier jeg - jeg ser ikke hvor mye som skal til! Gi meg et mål!
Alt skal gå på «feelingen», men når man ikke har den er man litt fastlåst. Det forundrer meg stort at noen oppnår et resultat som er så likt fra gang til gang med denne metoden.
Noe har jeg tross alt fått med meg opp gjennom åra, så jeg svelter ikke ihjel ved kjøleskapet. Men skulle jeg gitt ut kokebok hadde nok den blitt på størrelse med miniverket «Svenske krigshelter». Særdeles kortfattet med andre ord…
Et øyeblikk
Nå er det ikke bare på kjøkkenet «proffene» bruker runde mål og mengder hentet under veis til målet. Hvor lenge er for eksempel «manns minne»? Et mer uspesifikt tidsbegrep skal man lete lenge etter, men det brukes i tilknytting til x antall mange år. «Verste sommeren i manns minne», kan vi si, men er det 20, 30, 40 eller 50 år?
Og hvor lenge varer et øyeblikk? Tida det tar å blunke går for de aller fleste veldig kjapt, og det er vel derfra begrepet stammer. Når en blir satt på vent på telefonen og den hyggelige stemmen på den andre sida sier «et øyeblikk», så vil alt over et halvt minutt være noe misforstått. For den som bruker så lang til på å blunke er på god vei inn i drømmeland.
Litt målløse
I ei tid hvor forskerne ser ut til å vite på centimeteren hvor langt ulike planeter ligger unna oss, og man har beregnet hvor lang tid det tar et foton med lysets fart å krysse bredden av et elektron (ett yoctosekund, må vites), er vi fulle av mål i alle retninger.
Men samtidig er vi litt målløse også i flommen av mål og standarder.Terje Dybvik
