Gratulerer du er nå i 20 åran dine. Velkommen hit, stig på, så skal vi fortelle deg hvordan dette skal gå. Du er nå 20, du er fri, du skal ut i verden, kom igjen pakk sakene dine nå, ut og realiser deg. Du er nå 20, samle alle vennene dine, dra ut, dans, ha det gøy, drikk og flørt.

Du er nå 20, nå er tiden for å eksperimentere, dra på dates, ligg med en du møtte i fylla, en one night stand er jo ingenting. Du er nå 20, uhell kan skje, to linjer har ikke noe å si, dra på klinikken å få det fjernet, ingen trenger å vite det. Du er nå 20, pass på at du ikke skaffe deg noe form for forpliktelser, du er ung, du skal leve nå! du er nå 20, nå er livet gull, nå er du fri.

Fri.... fri til å leve sånn som du skal leve når du er 20.  Ok, men hva om man ikke vill ha det sånn? Hva om alt jeg drømmer om er "forpliktelsene"? Det røde huset med hvit gjerde, en ring på fingeren og unger i hagen? Du er 20, du er så ung, dette skal du ikke tenke på nå. Du er 20, her ta en flaske rosa alkohol, det er det dere som er 20 liker. Jeg er 20, 20 år og får høre "du er ikke som alle andre 20 åringer" "du er nå litt gammel i sjela" eller den alle verste i mine ører "husk at du bare er 20, ikke glem å leve litt". Hva er det jeg gjør nå da? Tells ikke mine drømmer og mål som leving? Bare fordi samfunnet mener at når du er 20 skal du leve på en spesiell måte. Jeg er 20, sitter i et rom med andre 20 åringer og vokter ordene mine. Jeg kan ikke risikere å si noe galt, hype opp vennene mine på ting jeg aldri selv ville ha gjort, men det er jo det 20 åringer skal gjøre.

Jeg er 20, vil heller sitte hjemme på sofaen med mamma i stede for å sitte her på en klubb med høy musikk. Bli dømt og ertet av andre for å ha på ørepropper. 20 år, har ingen interesse av å flørte med noen på byen. 20 år, og vil ikke bli med han ene fyren hjemme bare fordi jeg sa han var fin.

Jeg er 20, tenker enda på exen. "Glem han" "du er fri nå, du må bare finne en ny" "han er en ex, en grunn for det" "nå har du muligheten til å leve livet". 20 år, elsker en annen og alle rundt meg hakker ned om at en ex er en ex, han skal hates....bare fordi han er en ex. Ikke kast bort tiden på et annet menneske....selv om man enda elsker de. "ligg uner en annen for å komme over han, du må bare ut å finne en rebound. Drit i følelsene til de andre i sitasjonen"

Jeg er 20, å føler meg så alene. Dette bare fordi jeg ikke vil leve etter det som er "rett 20 års standard å leve etter".  20 år, å klarer nesten ikke vente på "forpliktelsene". 20 år, å sinnssykt lei av å høre "du er bare 20, husk å lev".

Jeg vet at det er mange 20 åringer der ute som meg. 20 åringer som føler seg dømt av både andre 20 åringer og eldre mennesker, bare fordi vi ikke vil leve som den "perfekte 20 åringen". Det er ikke rart at den mentale helsen til 20 åringer synker. Dette er bare presset jeg føler på som 20 år gammel jente....

Det fine med å være 20 år gammel jente er at du skal snakke åpent om følelser, skrike litt, hyle litt og være sur. Men er du 20 år gammel gutt skal du ikke dette, her ta heller litt pre workout å gå å tren, Eller sett deg ved pc å spill litt, sett deg i bilen, kjør deg en tur og gjerne for fort. Eller ta deg en øl til. En kald øl fikser jo alt.

Men vit det, du er ikke alene. For her sitt det også en 20 åring og klare ikke å vente til de såkalte "fantastiske 20 åran" skal gå over.

Mathilde Leding Ringstad