For 3. året er kommunens skolestruktur opp til behandling. Bygdefolket er opprørt, men vil politikerne lytte?

I Norge ble FNs barnekonvensjon ratifisert i 1993, og 2003 gjelder barnekonvensjonen som norsk lov, og har en spesiell status da den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre. Det betyr at alle, også myndigheter, må følge bestemmelsene i barnekonvensjonen.

Artikkel 3, 1. ledd sier: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnekonvensjonen inneholder også et ledd som omfatter følgende: :Partene skal garantere … barn retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Dette handler om barns oppvekstsvilkår.

Er dette fulgt opp av politikerne?

Forenklet kan brudd på lov i teorien gi foreldre rett til å saksøke beslutningstaker.

Så settes skolestruktur opp mot eiendomsskatt. Hvis man ser på aktiviteten i media (Fosna-Folket) er det ikke motstand mot eiendomsskatten som dominerer, men skolestruktur. Verdt å merke seg for de politiske partiene som ikke ønsker eiendomsskatt. Er enig med ordføreren her, eiendomsskatt kan reverseres. Noe Rissa gjorde i 2015.

Det som er totalt fraværende, er en diskusjon om hvordan få økt skatteinngang. Bolyst ser ut til å være forbeholdt festtaler. Kommunen har en industri som går godt, og ønsker flere ansatte. Da må det legges til rette for boliger. Bygdene skal ha skryt for å ha gjort en god jobb for å tiltrekke seg nye beboere, men trenger drahjelp fra kommunen. Da er det interessant at kommunedirektøren i et saksframlegg til formannskapet påpeker at pendlere gir skatteinntekter på ca 100 mill, men utad ikke har noen forslag til økt skatteinngang. Det som er spesielt trist er at kommunen ikke har kapasitet til å behandle tomtesøknader, noe som ble formidlet på møtet i Vanvikan. Det er solgt kommunale boliger for noen millioner i Vanvikan. Disse kan ikke brukes på drift ser det ut til. Hvor går da pengene?

Å endre dagens skolestruktur er ikke særlig fremtidsrettet. Det blir sagt at barn tåler 20-30 min busstur. Det er vel få som vil få så kort busstur hvis forslaget om endret skolestruktur blir vedtatt. En skolebuss er ikke en bil som kjører fra A til B, den har mange stopp, og for mange vil nok bussturen ta mye lengre tid. Barna skal også komme seg til bussen! Det er variabelt hvor lang vei de har til busstopp. Det berører fritiden til skolebarna. De har aktiviteter på fritid, og blant annet ser det ut til at kulturskolen har aktiviteter som starter rett etter skoletid. Hvordan vil det bli? AP er jo opptatt av kultur, men er redd for at mange vil falle fra kulturskolen hvis dette gjennomføres. Indre Fosen har et rikt kulturliv, det kan man takke tettstedene og grendene for. Men de er også avhengig av ungdom som kommer etter dagens ildsjeler.

Det samme gjelder vel idrett og annen fritidsaktiviteter. I dag kan mange gå eller sykle til skolen, noe som har betydning for dagens ungdom som ellers blir betraktet som ganske så stillesittende. Det berører vel folkehelsa. Og hvorfor ligger ikke kulturskolen inn under skolesjefen?

Å si at større skoler gir et bedre tilbud enn små strides vel de lærde om. SV har vel frontet dette, men ligger da SV sentralt sitt mål om distrikt til grunn? "Utbyggingsmønster og transportsystem må fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer." Ønsker Sv lokalt da

med forankring i sentralt program færre tettsteder ,og sentralisering i kommunen? Men for Indre Fosen vil jo det bety økt transportbehov.

Så settes skolestruktur også opp mot overforbruket i helse. Da kan en kanskje spørre hvilket nivå det gis vedtak på. Både elever og de som har behov for helsehjelp er som regel omfattet av enkeltvedtak. Er alle disse lovpålagt? Eller gis de etter "individuell vurdering" uten forankring i lov eller forskrift? Kommuner med god råd kan gjøre det, men har vi det?

Kommunedirektøren snakker om å bygge opp tillit. Det må kanskje de politiske partiene også gjøre. Det handler om å ta folket på alvor, og hvilken kommune vi ønsker å være. Blir barnekonvensjonen tatt på alvor?

Frøydis Aksnes