Da husmannsvesenet i Norge ble endelig avskaffa i mellomkrigstida, hadde det vært gjort mange forsøk på å avhjelpe de urimelige vilkåra norske husmenn levde under.  Det gjaldt særlig arbeidsplikta, der husmannen og alle arbeidsføre sønner var forplikta til å utføre arbeid for godseieren og slik øke hans rikdom. Da jordloven i 1928 ga husmenn lov til å kjøpe plassen de bodde på, var det utallige husmenn som ikke benytta seg av sjansen. Godseieren hadde jo sånn omsorg for dem, og å tvinge ham til å selge ville bare føre til dårlig stemning.

Alminnelig kvinnelig stemmerett ble innført i Norge i 1913. Da hadde et vært mange forsøk på å innføre en slik rettighet, i mange varianter. «Med unntak av et høyrøstet mindretall i Kristiania er kvinner uinteressert i politikk,» hevdet motstanderne, deriblant også mange kvinner. En får tro at disse kvinnelige motstanderne selv innså det urimelige i forskjellsbehandlingen. Men de var helt sikkert redd for at selve diskusjonen skulle skape dårlig stemning.

I de siste ukene er det en relativt liten, men iherdig gjeng som har påtatt seg å peke på en rekke eksisterende skjevheter mellom de tidligere kommunene Bjugn og Ørland, der det konsekvent forfordeles i tidligere Ørlands favør. Og som ventet, blir denne gjengen vekselvis forsøkt tiet i hjel og refset, idiotforklart og hånet, himlet med øynene over og harselert med.

På den bakgrunnen er det forståelig at vi som åpent har stått fram som medlemmer i denne lille gjengen nesten utelukkende mottar støtte via kontakt på private meldinger, pr. telefon og på butikken. Sympatisørene er mange, og i alle lag, men folk tør ikke å vise støtte åpent. Enten det er arbeidgiver, arbeidskolleger, partipisken eller omtanke for partnere, barn og foreldre som er det store hinderet, tilstår svært mange at de er såpass avhengig av overmaktas goodwill at de bare ikke tør å ytre seg åpent på nett. Kolleger tar skjermdump av kommentarer og likes. Før en vet ordet av det, er en «invitert til dialog», som alle som har vært utsatt for overmakta vet hva betyr: Du skal forklares i detalj hvorfor det er i din egen interesse å holde den store kjeften din, å «justere holdningene dine».

Dette har vært en trist reise mot tapte illusjoner, å komme til å innse at vårt lokaldemokrati er kjørt i grøfta og erstatta med en fryktkultur. En ensretting, der det utelukkende er blind optimisme som gjelder, her smiler vi for enhver pris, vi tror på det beste, vi kjemper for det gode, det er vi som vet best for alle. Vi skal bare gi det tid, så skal alt rette seg. Det er bare etterslep, alt blir bra. Vi lar oss jammen ikke knekke av noen surmulende rompekviser som mener seg urettferdig behandlet, som bare er ute etter å skape splittelse og dårlig stemning.

I mellomtiden er det rimelig at Frida må kjempe alene for å få laga ei skarve skøyterampe i Bjugn, uten støtte, svar, eller penger, mens Meieriparken har fått haugevis med penger fra bl.a. samfunnsutvikling prosjektet (du vet, 30 millioner som vel burde ha vært delt med Bjugn?). På Ørland finner man stadig penger som allerede var avsatt og derfor dessverre må brukes i gamle Ørland. For «alt mitt er mitt, og alt ditt er også mitt». Til overmål kommer forsvaret og står for montering av lekeapparatene som det ikke er avsatt penger til. Ingen forsvarsdugnad, millioner eller annen kompensasjon til Frida. Men ti stille om det, ellers blir det dårlig stemning.

Lønnsnivået blant offentlig ansatte i tidligere Bjugn er lavere, tildels mye lavere, enn i tidligere Ørland, og dette gjelder i alle bransjer, fra lærere til kommunale mellomledere. Lønna lå generelt lavere i Bjugn, men Bjugn hadde også Fosens laveste kommunale avgifter. Nå er avgiftsnivået økt for alle (byggesaksgebyr har f.eks. økt med over 50% til 22 000), mens lønnsforskjellene opprettholdes. Faktisk er det slik at de skatter og avgifter du betaler inn på din dårligere lønn brukes til å opprettholde denne forskjellen mellom Ørland og Bjugn. Vi må vel se på dette i løpet av en tiårsperiode, sier ordføreren. Men ti stille om det nå, ellers blir det bare dårlig stemning.

Til tross for at de er langt dårligere lønnet enn sine kolleger i tidligere Ørland, kjemper lærerne i Bjugn en heltemodig kamp for den aller beste skolen de kan gi. Selv om de vet at Ørlands skoleunger har bedre datautstyr enn skoleungene i Bjugn, bedre tilgang på skolemat, bredere kulturskoletilbud, bedre tilgang til bibliotek og skolekino, og flere spesialrom. Vi må vel se på det også etter hvert? Men ti stille om det nå. Ellers blir det så dårlig stemning.

Ansattes PC-er i Bjugn var oppgradert et par år i forveien, og allerede kompatible med de IKT-systemene som skulle tas i bruk etter kommunesammenslåingen. Dumt av Bjugn – om de heller hadde gjort som Ørland, å prioritert å kjøpe skole-PC-er til alle, og så forlangt nye PC-er til alle ansatte etter sammenslåingen, hadde alle, inkludert skoleunger og ansatte i Bjugn, hatt nye PC-er nå. Men ti stille om det, det blir så dårlig stemning.

Forsvaret subsidierer boligfelt på Brekstad, mens politisk ledelse syns det er uhørt å skulle kompensere for dette og subsidiere tomter i Bjugn. Her skal det heller regnes inn mest mulig infrastruktur, slik at ingen har råd til å kjøpe disse tomtene. Man unnslår seg heller ikke for å vitse om «det egentlige rådhuset», som selvfølgelig ligger på Brekstad, når folk tross alt ringer og spør etter tomter i Bjugn. For det er det merkelige, folk vil likevel bosette seg i Bjugn, på tross av at det verken markedsføres tomter, kulturtilbud eller severdigheter. Ingen drahjelp å få. For alle skal jo bo på Brekstad! Men der er det visst massevis med dårlig stemning?

Visste du at Ørlands eneste funn fra eldre steinalder ligger på Klakken i Bjugn? Her er det til gjengjeld funnet en hel boplass med tydelige hustufter som endret forskernes syn på steinaldermenneskenes kultur. Dessverre ble det ikke plass til å fortelle om dette i noen av brosjyrene for Roret. Vi trenger alle pengene til å lage gangveier til det som kanskje – bare kanskje – er Jarnskjegges gravhaug. Der var vi jaggu heldig og fant penger straks! Men det andre skal nok også bli, helt sikkert, kanskje. Bare ingen lager dårlig stemning.

Bjugn var dumme og vedlikeholdt vannledningene sine etter hvert. Nå må vi alle betale mye høyere kommunale avgifter for å bekoste opprusting av vannledningene på Brekstad. Det kan nemlig ikke vente, Metro-prosjektet (der kommunen har flere titalls millioner stående) kan bli forsinket, dessuten er det et spørsmål om innbyggernes helse. Og det ville være totalt urimelig at det skulle være forskjell i standard mellom ulike deler av kommunen, ikke sant? Det er selvfølgelig bare tilfeldig at det nok en gang er Brekstads behov som prioriteres straks, mens regninga sendes til alle. Men ti stille om det, ellers blir det så dårlig stemning.

Hører dere, Martin Tranmæl, Gina Krog og Einar Aaland: Det er dere som lager dårlig stemning med deres «gnailljer og sutter og syt». Det var ingen andre som klaget. Tvert i mot, nå hadde vi det så trivelig, med brede smil og framtidsoptimisme over hele fjøla. Bare blide fjes. Vi var enige om å se framover, at alt løser seg innenfor en tiårsperiode. Eller tjue. Eller en eller annen gang. Antakelig.

Om bare dere kunne holde kjeften og slutte å lage så dårlig stemning!

Ragnar Grønås

Kommunestyrerepresentant for SV i Ørland kommune