I F-F den 3. april leste jeg at kommunestyret i Indre Fosen diskuterer hvorvidt det skal startes en prosess som kan føre til en mulig oppløsning av de to sammenslåtte kommunene Leksvik og Rissa.

I dette innlegget refereres det til at ordføreren i Indre Fosen kommune peker på at kommunen har et «omdømmeproblem, og må ta tak i det folk er opptatt av».

Først av alt, jeg er enig med ordføreren i at kommunen har et omdømmeproblem.

Så litt om hva jeg er opptatt av, og som etter min oppfatning vil bidra til å forbedre omdømmet.

Jeg ønsker å bo i en kommune der det er:

· Fokus på muligheter, og at det eksisterer klare mål og virkemidler som skal føre til en positiv utvikling,

· Fokus på å gi best mulig tjenester og til alle innbyggere innenfor de rammer kommunen har til disposisjon både når det gjelder økonomi og andre resurser,

· Positiv stemning og fremgang, slik at jeg kan være stolt av å si at jeg bor der.

Jeg mistrives med å bo i en kommune der

· Beslutninger om kommunestruktur, lokaliseringer eller andre spørsmål stadig skal diskuteres på nytt etter at beslutninger er tatt,

· Det brukes mer penger enn inntektene tilsier,

· Negative forestillinger og omtale hersker.

Så litt om diskusjonen rundt sammenslåing av Leksvik og Rissa til Indre Fosen kommune. Som innflytter til kommunen, har jeg bare bodd her i 25 år. Det er derfor usikkert om jeg burde ha noen oppfatning om diskusjonene rundt dette temaet, men jeg tar sjansen.

At det er delte meninger om kommunesammenslåingen er vel bare å fastslå, og slik vil det være i mange år framover. Jeg kommer selv fra en kommune som ble slått sammen med en annen kommune i 1964 etter et vedtak i kommunaldepartementet. Dette var før folkeavstemmingenes tid. Misnøyen med sammenslåingen kom sterkt til uttrykk i minst 20 år etter sammenslåingen. Det var imidlertid et lite mindretall som målbar denne misnøyen, og gruppen ble mindre etter hvert som det viste seg at den sammenslåtte kommunen fungerte godt. I dag er den sammenslåtte kommunen blitt en del av Orkland kommune.

Indre Fosen kommune har eksistert siden 1. januar 2018, og det er vel få som venter at en såpass stor organisatorisk endring skal fungere godt etter bare fire år?

Jeg ser at ordfører Buhaug refererer til at «ekteskap starter med gode intensjoner», og at for noen ender det opp med at det er best å skille lag. Dette er helt riktig, men det er forhåpentligvis etter å ha forsøkt å leve sammen i «gode og onde dager».

I F-F den 3. april leser jeg et referat fra en redegjørelse økonomisjefen i Indre Fosen kommune har holdt. Og denne varsler noen «noen onde dager».

Det redegjøres for at Indre Fosen kommune får 40 millioner kroner mindre i overføringer fra staten enn det Leksvik og Rissa fikk før sammenslåingen for fire år siden. Da er selvfølgelig grunnlaget for noen av de gode intensjonene man ble enige om før «ekteskapet» borte.

Advokatfirmaet Langseth skriver at en intensjonsavtale er «en foreløpig avtale hvor partene har som mål (intensjon) om å forhandle seg frem til en endelig avtale». https://www.langsethadvokat.no/avdeling/selskapsrett-og-kontraktsrett/kjop-og-salg-av-virksomheter/hva-er-en-intensjonsavtale/

Et viktig virkemiddel for å skaffe økte inntekter til kommunen er å øke folketallet. Forbedret omdømme til kommunen vil sannsynligvis bidra til en slik økning.

Til slutt vil jeg stille spørsmål om hvilken gevinst som skal oppnås med å starte en diskusjon om oppløsning av kommunen.

Legges redegjørelsen fra kommunens økonomisjef til grunn, vil det ikke oppnås noen økonomisk gevinst, snarete tvert imot.

Vil omdømmet til kommunen(e) bli styrket? Det er vel svært tvilsomt.

Vi det føre til bedre ytelser til kommunenes innbyggere? Dette er hovedsakelig avhengig av om kommunenes økonomi blir bedre.

Det som imidlertid er helt sikkert er at en slik diskusjon vil føre til mindre fokus på å se muligheter for å oppnå en positiv utvikling av Indre Fosen kommunen.

Fokus vil da bli på hvordan fordele boet etter «skilsmissen».

Egil Johansen