Betraktninger rundt den økonomiske situasjonen i Ørland kommune og politikernes evne og vilje til å omdisponere.

Kommunedirektøren i Ørland kommune har lagt frem en tiårig økonomiplan og ber om en oppdekning på 200 millioner og foreslår derfor at det blir innført eiendomsskatt på hytter og hus.

Denne forhatte ekstraskatten vil kunne gi kommunen en ekstrainntekt på 216 millioner i løpet av de neste ti årene.

Forslaget om å innføre eiendomsskatt er ikke noe nytt og er blitt fremlagt i forbindelse med administrasjonens budsjett de siste årene, men har så langt ikke fått medhold fra politikerne.

Høyre har vært fast bestemt på å ikke innføre ekstraskatten, mens noen partier vel vingler litt.

Kommunens økonomiske situasjon vil nok merkes for alle innbyggerne våre, og da i særdeleshet unge i etableringsfasen og for mange eldre.

Dagens politikk er jo å holde eldre boende i heimen så lenge som mulig, men vil hun eller han med kun minstepensjon som i tillegg eier en rimelig stor enebolig kunne besvare en pålagt eiendomsskatt? Neppe.

Det er skrevet side opp og side ned om mangelen på sykehjem og omsorgsplasser. En av seniorene i Høyre ytret seg fra talerstolen i kommunestyret; «Jeg tror det er mer attraktivt for rekruttering å jobbe i et nytt bygg. Vi må ta tak i saken nå. Det tar tid å bygge. Vi må få besluttet at vi skal bygge nå» Jeg kunne ikke vært mere enig i en vis manns ytring.

Kommunen sliter med stort sykefravær innen helse og omsorg og å få samlet det meste på en plass vil kanskje minske behovet for ansatte og i tillegg effektivisere tjenestene. Det høye sykefraværet innen helse og omsorg ville nok også bli betraktelig redusert hvis man la to pinner i kors for å gjøre arbeidsdagen deres enklere.

Prosjektet «Fremtidens Helsebygg» ble vel startet i 2016 / 2017 og bestemmelsen om å starte bygging er enda ikke tatt, og her ser jeg nok for meg en politisk dragkamp om hvor helsebygget skal bygges. Nå brukes det mye penger på å oppgradere sykehjemmene både i Bjugn og på Brekstad uten at dette løser utfordringene med nok plasser i årene fremover. Eldrebølgen har nådd oss og vil forsterkes å årene fremover mot 2040.

Kanskje man burde tenke litt utafor boksen og invitere inn private som kan bygge og drifte?

Det må være lov å sette ett stort spørsmålstegn hvordan de styrende politiske partiene fra AP og SP har forvaltet pengesekken. Det har nok gått litt over stokk og stein og startet vel før kommunesammenslåingen der politikerne i Bjugn og Ørland nærmest gikk berserk i innvesteringskåthet og låneopptak. Nå etter sammenslåingen så har låneopptakene fortsatt i samme tempo.

Har det gått så langt at de mer eller mindre ikke bryr seg, og lar det bare stå til?

Nå er det jo snart lokalvalg igjen også, hvor valgløfter eller valgflesk om man vil strøs ut, og jeg leser at det er enda i overkant av 5 millioner til som må dekkes inn.

Man burde ikke bruke penger man ikke har. Et gammelt og klokt ordtak som sier å sette tæring etter næring burde vært gjort tilkjenne. Det betyr at forbruket settes etter hva vi har til rådighet og økonomisere med knappe ressurser. Det betyr ikke at kommunen ikke kan ta opp lån, men at man må ha midler for å betjene dette.

For å stable den dårlige økonomien på fote igjen så må noe gjøres. Det må kuttes der det kuttes kan, og det er først og fremst i kategorien «Ikke lovpålagte oppgaver». Derunder kommer muligens noen kommunale foretak og jeg kan vel nevne Kopparn Utvikling og deler av Kultuforetaket Roret.

Salg av gammel kommunal bygningsmasse bør også fremskyndes og her kan nevnes det gamle rådhuset i Bjugn, meieriet på Brekstad og HV brakka i første omgang.

Det er dessverre stor motstand i noen deler av befolkningen mot dette, og da evner ikke alle politikerne å forholde seg til den dårlige økonomiske situasjonen og styrer heller etter følelser og påtrykk. Politikk er å prioritere og dessverre er det noen som prioriterer på feil grunnlag.

Sparekontoen vår eller disposisjonsfondet tømmes ustanselig for å betjene utgifter og slik det ser ut nå så bruker kommunen bare i 2023, 32 av de oppsparte 124 millionene i disposisjonsfondet.

Fortsetter vi i samme tempo så er det ikke lenge før det er tomt.

Som om dette ikke er nok så vil dagens regjering gjøre om på hvordan regiontilskudd fordeles til kommunene i distriktene. Hvis dette blir vedtatt og gjennomført så går vår kommune fra å være i kategorien som får minst i støtte.

Bjørn Glørstad, styremedlem i Ørland Høyre og på valglista for høstens valg