Stadig oftere hører vi om saker, der Statsforvalteren setter ned foten for bygging på landsbygda.
Først trodde jeg at Indre Fosen var verst rammet, men etter hvert har jeg sjekket med noen andre kommuner.
De hadde også sine saker.
I Fevåg fikk de byggeforbud på et tomt, der grunnmuren fortsatt står, egen avkjørsel, eget gårds- og bruksnummer, egen postadresse, med vatn, avløp, strøm og fiber!
I Orkland ble de nektet å bygge kårhus på tunet, noe som har fått Senterpartiets Heidi Greni til å bringe det inn for Stortinget.
I Åfjord ble de nektet å bygge, da det var mer en tre km fra skole! Det samme har flere kommuner erfart.
Statsforvalteren sier at ingen får bygge lenger unna skole/butikk, enn tre kilometer, dersom det ikke er fortau.
Byggingen av ei boligblokk i sentrum i Indre Fosen er satt på vent, da lekeplassen ligger 12 m for langt fra blokka, og fordi det ikke blir sol på lekeplassen etter kl. 15.10!
I tillegg føler vi at byggesakskontoret heller ikke roper «ja» eller «hurra».
Er Statsforvalteren konsekvent?
De skal beskytte dyrket mark.
Hvor mange mål av det slaget gikk med til Ørland flystasjon, til travbane, kyllingslakteri og batterifabrikk i Orkland (totalt flere tusen mål).
Veien Sund-Bradden, flere hundre mål.
Statsforvalteren er Statens forlengede arm i fylkene. Og Staten sier at spredt bebyggelse er topp.
Det er det vanskelig å forstå.
Løfter vi blikket og ser utover Verden, vil vi se:
Areal på størrelse med mer enn Skandinavia brukes til å dyrke vin, noe lignende til å produsere brennevin, mer enn tre prosent av Kina, India og Brasil sitt landbruksareal går med til å dyrke tobakk.
Og vi bruker dyrket jord til å dyrke narkotika, kaffe, te.......
Men vil jeg bygge på utedoen min noen m², får jeg avslag.
Av Statsforvalteren.
Harald Fagervold, Indre Fosen Pensjonistparti