Høyre, Pensjonistpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet skal ikke gjøre noe med skolestrukturen de neste 4 årene. I tillegg skal Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet jobbe for å fjerne eiendomsskatten.

De neste 4 årene må Indre Fosen kommune redusere sine budsjetter med kr 200 millioner, dvs 50 millioner pr år. Kommunene får mindre overføringer fra staten pr elev som går på grunnskolen. Der vet vi at det vil bli 250 færre elever de neste 4 årene, altså mindre overføringer fra staten. I tillegg så blir det dobbelt så mange 80-åringer i Indre Fosen kommune de neste 20 årene, som igjen vil føre til utrolig stor økning på helsebudsjettet hvert år.

Hvordan kan de partiene som skal jobbe for å fjerne eiendomsskatten sette frem et troverdig budsjett på dette? Hvordan kan de i det hele tatt skrive dette opp som en sak de skal jobbe med når det vet at dette er bare tomme ord uten mening og innhold.

Det snakkes mye om bolyst, og hvordan vi skal tiltrekke oss nye innbyggere. Alle kommuner jobber med bolyst, men uansett hvor mye de jobber med dette så sliter de med befolkningsvekst, også IF kommune (må da se bort fra flyktninger som er kommet fra Ukraina).

Store byer og store kommuner, de fleste sør i landet har økning i bosetting, og de jobber ikke så mye med bolyst, for de får nye tilflyttinger hvert år. Det finnes noen unntak på tilsvarende kommuner som IF kommune, og det er de kommunene som har satset stort på fiskeindustrien som Hitra og Frøya.

Indre Fosen kommune skal som alle de andre kommunene være bedre enn de andre kommunene på bolyst. Det er bra at det jobbes med bolyst for de som allerede bor i kommunen, men IF kommune og tilsvarende kommuner vil slite med å holde befolkningsveksten på det nivået som er nå. Det er veldig bra at det jobbes for tilrettelegging av nye boligtomter, og gjøre grendene attraktive for eventuell ny tilflytning.

På Åsly og Testmann Minne bryter IF kommune lærernormen, og de har de gjort siden august 2022. Ved Testmann Minne er det mindre saker, men ved Åsly på barnetrinnet er det mer alvorlig. Det er spesielt viktig å oppfylle lærernormen på barnetrinnet, så de kan fange opp barn med spesielle behov.

Lærernormen blir enda mer krevende de neste 4 årene, og det er særs viktig at lærernormen for skolene opprettholdes. Hvis skolene må kutte enda mer i sine budsjetter, som allerede er kuttet til beinet, så må det sies opp ansatte.

IF kommune har fått doblet antall henvisninger til PPT fra 2022 til 2023. Det vil si at det trengs flere ansatte for å følge opp at disse får en god og forsvarlig opplæring.

Vanvikan og Stadsbygd skole står foran store investeringsbehov. På Stadsbygd har de hatt muggsopp, mus, asbest og dårlig ventilasjon. Skolen på Stadsbygd er i så dårlig forfatning at her må det bygges ny 1-7 skole snarest mulig. Godt å høre at alle partier er enige i denne saken.

Høyre, Pensjonistpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil ikke gjøre noe med skolestrukturen fordi de er redd for at det kan gå utover bygdene og at det blir lang reisevei for elevene.

Jeg er redd for at dette går utover lærerne og ikke minst elevene. På de mindre skolene så har ikke alle samme tilbud på valgfag. Desto færre elever det er, så vil valgmulighetene bli tydelig begrenset. Dette vil videre føre til større forskjeller i tilbudet elevene får, avhengig av hvilken skole de går på. I tillegg vil det bli krevende å rekruttere lærere til små fag på ungdomstrinn, hvor man i større grad enn tidligere må belage seg på å jobbe på flere skoler for å få fylt opp stillingen sin.

Hvis vi har samlet flere ungdomsskoleelver i Rissa og Leksvik så har vi også spart en del på det. I tillegg kunne elevene fått flere valgfag å velge i.

På de mindre skolene så har kanskje ikke alle noen å være sammen med, leke, eller å sparke fotball med i friminuttene.

På en større skole så får lærerne et bedre og tryggere fagmiljø. De kan støtte seg på hverandre og det er enklere at lærere kan steppe inn hvis det er sykdom eller annet fravær.

Lærerne som utdannes i dag er ikke allmennlærere, de blir spesialister i 2-4 fag. I dag er flere klassetrinn slått sammen på flere skoler. Hvordan er det for en lærer å undervise i 5-7 trinn eller 8-10 trinn, og hvordan får elevene den beste oppfølgingen fra lærerne når de må undervise i flere trinn samtidig og i flere fag?

Det har vært mange begrunnelser for ikke å flytte ungdomsskoleelever fra Stadsbygd og Vanvikan til Åsly. Det være seg lang skolevei, redd for at musikkorpset på Stadsbygd kan bli nedlagt og at bygdene dør ut.

For Hasselvika har det også vært dårlig/farlig vei som har vært begrunnelse for ikke å flytte elevene til Rissa i tillegg for at de er redd for at bygda vil dø ut. Nå får vi i alle fall en fantastisk fin vei. 4-7 klassetrinn er flyttet til Rissa. I siste kommunestyremøte ble det bestemt at det skal settes av over 12 millioner til oppvekstsenter med barnehage som har 8 unger og 1-4 klassetrinn med 11 elever. Det er fornuftig at barnehagen i Fevåg flyttes til Hasselvika med tanke på de som bor i Hasselvika og må kjøre til Fevåg med sine barn, for så å kjøre tilbake til eks.vis. Rissa på jobb.

En skole med 11 elever hvor 2 lærere skal undervise alle elever i 1.-4. klassetrinn. Det skal også være rektor i 50% stilling. På en skoleklasse i barnetrinnet skal det være 1 lærer på 15 elever. Her brukes det 2 ½ stilling på 11 elever. Det vil gå utover andre skoler som får mindre lærere pr elev. Hvor fremtidsrettet er det med 11 elever på en skole? Dette vil dessverre bli en sak som kommer opp hvert år for et nytt kommunestyre.

I idrettslagene har vi et veldig godt samarbeid på tvers av grendene, og da kjøres det bil frem og tilbake mellom bygdene flere ganger i uka. I tillegg kan det bli lange turer på bortekamper og stevner.

Hvorfor er det så vanskelig å få til tilsvarende samarbeid når det gjelder skole?

På 80-tallet gikk ungdomsskoleelevene fra Stadsbygd på Åsly skole noen år. Det ble opprettet mye vennskap på tvers av bygdene og jeg er overbevist om at ingen fikk varig men av dette.  Da var veiene og bussene mye dårligere enn det er i dag. Musikkorpset overlevde og lever i beste velgående, og det vil det også gjøre om elvene tar turen over Skaret til Rissa i fremtiden. Elevene skal ikke flytte til ei ny grend for å gå på skole, men de vil få en litt lengre skolevei.

Kommunedirektøren og Skolesjefen har lagt frem en fremtidsrettet skolestruktur som ville blitt varig i mange år. Nå vil det hvert år fremover bli diskusjoner hvordan vi skal berge skolene i bygdene i IF kommune med en nedgang på 250 elever de neste 4 årene.

Det skaper ikke bolyst, det skaper varig uro, og det må vi leve med så lenge at det ikke blir tatt grep for det beste for elevene, lærerne og bolyst.

La elevene og lærerne være i fokus.

Ifølge Kommunebarometeret har Indre Fosen kommune siden 2019 hoppet fra 200. plass til årets 77. plass. På mange områder er det gjort utrolig mye bra, men på skole ligger vi på en veldig skuffende 215. plass.

Fascinerende er det at Høyre og Fremskrittspartiet som er de partiene som sentralt sett har stått for mest sentralisering, er de partiene i Indre Fosen som jobber mest for desentralisering når det gjelder skole.

Jeg skal i alle fall stemme på et parti som er villig til å ta grep for en fremtidig kommune, og som ikke lover at de skal jobbe for å fjerne eiendomsskatten med de enorme utfordringene vi har framover.

Godt valg!

Geir Morten Rennan