Har du studert innsiden av fingrene dine noen gang? Best ser vi de fine og underlige linjer og mønstre på fingrene våre gjennom et forstørrelsesglass. Og tenk; naturvitenskapen fastslår at ingen på hele jorda har like fingeravtrykk, ikke engang eneggede tvillinger. Hvert enkelt menneske er – også slik sett - unikt og enestående.

Isaac Newton, som regnes som en av de største vitenskapsmenn og matematikere gjennom alle tider, var faktisk også fascinert over synet av fingrene sine, og han sa det slik: «Dersom det ikke fantes noen andre bevis, ville tommelen alene ha overbevist meg om Guds eksistens».

Ingen motsetning

Hos Isaac Newton var det altså ingen motsetning mellom vitenskap og Guds eksistens, - han mente tvert imot at det var innlysende at denne verden, med en så vakker variasjon i former og bevegelser, ikke kunne oppstå fra noe annet enn den fullkomne, frie viljen til Gud, som sørger for å styre alle ting. Og at fra denne kilden er det at de lover, som vi kaller naturlover, har strømmet. For naturforskere og filosofer allerede på 1600-tallet var det klart at det ikke gav noen mening å snakke om naturlover om man ikke hadde en lovgiver.

Å søke sannhet

Georges Lemaitre, en belgisk fysiker og astronom som døde i 1968, var den som først fant ut at hele universet utvider seg, og at det dermed må ha startet fra noe, nemlig det som senere ble kalt «The Big Bang».

 Lemaitre mente for øvrig at det å søke sannhet er den aller høyeste form for menneskelig aktivitet, og at det å søke sannhet er noe unikt ved det å være menneske. For Lemaitre var det to kilder til sannhet: 1. Naturvitenskaplig sannhet gjennom naturen, og 2. Sannhetsåpenbaringen i Bibelen.

Vitenskap forklarer ikke alt

En grunnpilar i all vitenskap er at alt har en årsak, men hvordan all materie og alt stoff som finnes i det enorme universet kunne bli til - i «The Big Bang» - fra ingenting - det har vitenskapen ikke kunnet forklare. Heller ikke har vitenskapen kunnet forklare nøyaktig hvordan selve livet ble til, av livløs materie.

Den menneskelige bevissthet

Enda mindre kan vitenskapen si hva som er opprinnelsen til den menneskelige bevissthet, uten å bare henvise til elektriske impulser mellom ulike områder i hjernen. At Skaperen, den første årsak til at alt ble til, er bevissthet, burde likevel kunne gi oss et hint. Mange fremragende vitenskapsfolk peker nemlig på at bevissthet eksisterer fordi Gud er bevissthet.

En av de mest grunnleggende egenskaper ved den menneskelige bevissthet er behovet for å bli elsket. Barn risikerer faktisk varige mén av å savne kjærlig omsorg i oppveksten. Kjærlighet, dvs. å elske og å bli elsket er helt fundamentalt for oss.

Humoristisk sans og samvittighet

Humor er et annet enestående trekk ved oss mennesker. Vi har alle opplevd hvordan et trygt og elsket barn kan bryte ut i den herligste, smittende latter. Humoristisk sans er en uvurderlig menneskelig rikdom og en fantastisk kvalitet for alle aldre og stadier i våre liv.

At bevisstheten vår også er utstyrt med en samvittighet, er uomtvistelig, og viktig for våre etiske vurderinger.

Ærefrykt og lengsel etter det fullkomne

En annen grunnleggende ting i den menneskelige bevissthet er evnen til å føle ærefrykt. Når vi betrakter det ubeskrivelige, i naturen og i himmelrommet som omgir oss, oppstår det gjerne en følelse av respekt og av å stå overfor noe mektig. Vi føler ærefrykt.

I tillegg kan det å oppleve de fineste verker innen menneskeskapt kunst – enten det gjelder arkitektur - bildende kunst, musikk, dans, drama, poesi – også bidra til å gi en slags ærbødighet eller ærefrykt og gi oss en følelse av lengsel, en lengsel mot noe fullkomment. Mange peker på at Gud på denne måten har nedlagt i oss en lengsel etter seg selv.

Vil rettferdigheten skje fyllest?

Om det fullkomne sier Jesus til sine disipler: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere. Vær fullkomne, likesom deres Far er fullkommen (....) For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.»

Ondskap og urettferdighet preger mye av vår verden, med ufattelige menneskelige lidelser som resultat. Vil noen gang rettferdigheten «skje fyllest»? I vår bevissthet er lengsel etter rettferdighet en fremtredende egenskap. Og i Bergprekenen sier Jesus: «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.»

Livet på jorda er et for-stadium

Livet på jorda omtales nemlig i Bibelen som et slags for-stadium til tilværelsen i det himmelske: Slik som en fugleunge inne i egget er utstyrt med både øyne og vinger, men ennå ikke kan bruke dem før egget klekkes, slik har vi mennesker har så utrolig mye av ikke-realiserte evner og potensiale, at bare en fortsettelse av livet – i Guds rike – gir det hele mening.

En kriminell ble spikret opp for å dø for forbrytelser han hadde gjort. Men ved siden av han, hang Jesus, Guds Sønn, uskyldig straffet på vegne av menneskeheten. Og da den kriminelle henvendte seg til Jesus med denne bønnen: «Husk på meg når du kommer i ditt rike», ble han møtt med nåde og kjærlighet fra Jesus, som gav den kriminelle dette svaret: «Sannelig, i dag skal du bli med meg i Paradis!»

Vitenskapen kan ikke gi svar på alt

Vitenskapen har kommet langt, og den legger under seg stadig nye felter av den verden som omgir oss. Det kan vi glede oss over og nyte fruktene av, på utallige livsområder. Likevel, som jeg har vært inne på, er det umulig for vitenskapen å gi svar på alt.

Bibelen sier hos profeten Jesaja: «Gud, du er en Gud som skjuler deg». Likevel sies det (i Romerbrevet) også at det som en kan vite om Gud, ligger åpent foran oss: «Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har man fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger».

Gud tvinger ingen

Men Gud tvinger ingen til å tro. Da hadde vi nærmest bare vært som brikker i et dataspill, forhåndsprogrammert til å gjøre «det riktige».

Vi mennesker er så mye, mye mer enn det. Som nevnt, med fingeravtrykk er vi unike og enestående individer, og vi er personligheter med samvittighet, ærefrykt, humor, lengsel etter kjærlighet, - gjerne også rettferdighets- og fullkommenhetslengsel - og ikke minst med evne til å gjøre våre egne, viktige valg..

Og hva er vel et bedre valg enn det som nevnes i Romerbrevet 12,1? «Bær kroppen frem som et levende og hellig offer, til glede for Gud»

Svein Maalø, Rissa