På en skitur forleden, i et flott oppkjørt spor i Åfjord, traff jeg tilfeldigvis på han som hver uke legger ned mange timer på snøskuter for å kjøre opp spor til alle som går på ski når forholdene tillater det. Med vekslende vær og snøforhold må disse sporene stadig fornyes i sesongen som varer fra desember til langt ut i april. Hvis det er snø selvsagt.

I min enfoldighet trodde jeg disse folkene fikk betalt av kommunen for den fantastiske innsatsen de gjør i folkehelsens tjeneste, men der tok jeg grundig feil. Det viste seg at det minimale driftstilskuddet de tidligere hadde fått var bortfalt.

«Kommunen e visst blakk, sjø» sa løypekjøreren sarkastisk, men han ville ikke svikte alle de som finner stor glede og nytte av å gå på ski, så han kjørte likevel. Men han syntes det var smålig av kommunen å ikke en gang gi et drivstofftilskudd.

Vi snakker tross alt om en kommune som har inntekter bare av vindindustrien som overgår 100 millioner kroner årlig. Etthundremillioner. En inntekt kommunen ikke hadde for ti år siden. Så hvorfor henvises allmennyttig folkehelsearbeid til privates bruk av eget utstyr og egen fritid? Er det flere liknende felleskapstjenester som drives av private på fritiden i kommunen? Neppe.

Det drives mange lag og foreninger på frivillig basis i en kommune, men det er noe annet. Lag og foreninger er ikke allmennyttig arbeid, bortsett for sine medlemmer, på samme måte som det offentliges felleskapstjenester. Lag og foreninger har utspring i ideologi, religion, hobby, barn og unge, spesielle aktiviteter, idrett o.l. De er ikke felleskapstjenester for kommunens innbyggere som sådan. Skiløyper er det. På samme måte som at veiene brøytes, fortauene kostes og gresset klippes. Man må skille begrepene fra hverandre. Å vedlikeholde et minimum av infrastruktur slik at kommunens innbyggere kan bedrive utendørs aktivitet er et helt klart kommunalt ansvar. Arbeidet må gjerne kommunen sette bort til interesserte lag og foreninger eller enkeltpersoner, men driftsutgiftene kan ikke pålegges disse. Det er vår felleskasse som må betale utgiftene. Dette må da være rene selvfølgeligheter?

I dag har alle kommuner en folkehelsekoordinator, en person som jobber med folkehelse 7,5 timer hver eneste dag. Da kan man ikke si til innbyggerne at man ikke har penger til å betale driftsutgiftene til de som sørger for løypenettet om vinteren. Skigåing er folkehelse, og skiløypene er et tilbud til alle i kommunen. Dette må det bli orden på!

Lars Olufsen