I anledning unionsoppløsningen i 1905 uttrykte republikaneren Bjørnstjerne Bjørnson i et telegram til Christian Michelsen den kjente teksten «Nu gjelder det å holde sammen». Bjørnson var sterkt engasjert i selvstendighet for Norge. Michelsen skal til dette ha svart «Nu gjelder det å holde kjeft».
I den senere tid har det vært flere innlegg i FF som nettopp viser at det ikke er så lett å holde sammen eller å holde kjeft i «unionsaker». Heller ikke på kommunalt nivå.
Nå sist har Ragnar Grønås et langt innlegg i FF som nettopp omhandler dette med å «holde sammen» og å «holde kjeft» for ikke å ødelegge den gode stemningen, som enkelte mener vi er i ferd med å skape. Grønås er kommunestyrerepresentant for SV, og skulle således ha bedre kjennskap til det politiske liv i kommunen enn folk flest.
Uten å ha noe som helst kjennskap til behandlingen av enkeltsaker, bortsett fra det vi får via FF, er det vanskelig for folk å ha innsyn. Men å avfeie kritiske ytringer som målbæres som venstrevridd og oppkonstruert misnøye, blir for enkelt. Noe faktisk informasjon fra de styrende, og gjerne fri for partipolitiske ytringer, hadde vært bra. Men ofte blir kritikken møtt med en høflig hilsen, hvor en sier seg glad for engasjementet, og en blir invitert til en kopp kaffe på kontoret, som oftest har tilhold på Brekstad.
Kommunesammenslåinger har vært, og vil alltid være konfliktfylt. Uansett om det er frivillig eller med tvang. Det vet en stor del av innbyggerne i det gamle Bjugn, mye om.
Det partipolitiske systemet vi bygger vårt demokrati på, har vist seg å ha svært begrenset virkning, når det kommer til utvikling i grisgrendte strøk. Denne mangel på utvikling har vi sett forsterke seg etter kommunesammenslåinger. Så, hva skulle vi i Ørland greie, når ikke andre har greidd det? Både våre politikere og innbyggere er ofte enige i at utviklingen går i feil retning. Men partiprogrammene binder som regel representanter med et annet syn. Vi fortsetter å bygge ned vår beste dyrka jord i sentrale strøk til fordel for næringsutvikling. Det kan i denne sammenheng være nyttig å minne om at landbruk er også ei næring. De gamle områdene med våtmark inne i Bjugnfjorden og Brekstadfjæra, hvor det før var yrende fugleliv er borte, også det til fordel for næringsutvikling på tross av vi har solid fjellgrunn i massevis å bygge på. Likevel får kommunen skryt for å ha landets største fredede våtmarksområde tilrettelagt for fugletitting.
De av oss som har livet bak oss blir ofte omtalt som en ressurs når det gjelder kunnskap og erfaring. Det er nok ærlig og oppriktig ment, men i det politiske liv er nok de eldre, også omtalt som eldrebølgen snarere et problem enn en ressurs i de kommunale budsjetter.
Kanskje var det en ide å opprette høvelige grendeutvalg hvor et tverrsnitt av befolkningen var representert? Det kunne være en start på å dempe noe av den sentralisering som vi ser, både av makt og annen aktivitet.
Bjugn, 5.okt. 2021
Halvor Schanche