Etter kommunestyremøtet i Ørland kommune 17.02.2022 ble «en skuffet Einar Aaland» sitert på at vi skal bruke de neste to årene på å stikke kjepper i hjulene for Ørland kommune. Dette var selvfølgelig et tåpelig og svært lite fornuftig utsagn. «Dårlig taper», vil noen si. Men først og fremst var det et litt flåsete hjertesukk fra en som vet hvordan han blir oppfattet av den politiske majoriteten: Nettopp som en kjepp i hjulet. Som en festbrems. En som ødelegger stemningen.

Kommentaren var en beskjed til både tilhengere og motstandere at vi ikke har tenkt å gi oss, selv om vi tapte saken i denne omgang på knappest mulig vis: med ordførers dobbeltstemme. Det forrige innbyggerinitiativet fikk sju stemmer i kommunestyret og ble aldri realitetsbehandlet. Dette innbyggerinitiativet fikk 17 stemmer for realitetsbehandling. Det er ganske merkelig at et forslag om utredning (som burde være mindre skremmende) skulle bli dårligere mottatt enn et forslag om reversering. Men det sier også noe om at flere politikere anerkjenner innbyggerinitiativets rett til å høres.

Det er klart en bevegelse i partienes oppfatning om graden av alvor i kampen for likere fordeling og utvikling internt i den nye kommunen. I de eksisterende partiene har det hittil vært lite ønske om å være en stemme for dem som ser og lever med sterke negative konsekvenser av tvangssammenslåingen.

Det er mange som har lagt ned mye tid og krefter for at de etablerte partiene skal begynne å bry seg, som nå kanskje ikke ser en annen utvei enn å opprette ei bygdeliste. Dette er seriøse og dyktige folk, som arbeider for en større åpenhet om politiske beslutninger, for økt demokratisk deltakelse og engasjement. De fortjener bedre enn å få dette arbeidet mistenkeliggjort og satt tilbake ut fra en ganske teit og flåsete kommentar fra «en skuffet Einar Aaland».

Derfor legger jeg meg helt flat, for saken. Det skjer ikke ofte. Men denne gangen er det på sin plass.

Vennlig hilsen

«en skuffet (men ikke knekt) Einar Aaland»