Den gamle planen om ny vei langs fjorden mellom Rissa og Stadsbygd har jeg vokst opp med, og jeg husker mange diskusjoner min far hadde med naboer og andre om veien som skulle komme. Dette var i 60-årene, men planen var mye eldre — den var fra før krigen. Gammelkara snakka ofte om den såkalte Rode-planen. Den ble lagt til side da krigen kom, men da freden kom var det nok av andre forsømte oppgaver å gripe fatt i. Det har så vekslet mellom tro, håp og vantro opp gjennom alle årene etter krigen.

Da Fosenvegene ble stiftet fikk veien «hedersplassen» øverst på lista over delprosjektene som den såkalte Fosenpakken inneholdt. Så startet bompengeinnkrevingen 1. januar 2012. Nå måtte det vel bli vei, men skuffelsene kom på rekke og rad. Det skulle vise seg at det ikke var avklart verken med geologer eller arkeologer. Sund - Bradden med det berykta Skaret ble så lagt til side, nå ble det Stadsbygd kirke - Vemundstad, og der skulle det bygges tunnel. 350 mill av bompengekassen var satt av til dette formålet. Mye penger er kokt bort til ingenting, til planlegging, og til arkeologer - som så finner noe de mener har verdi.

Har ikke disse arkeologene for stor makt, og er det av så stor verdi alt de mener å finne? Planen forsinkes ytterligere mens prisene bare stiger og stiger. Så slippes bomben - det er ikke penger nok til tunnelen. Da har næringslivet, pendlerne og alle oss andre betalt bompenger i 6 år.

Folks tålmodighet er for lengst slutt. Den gamle grendevegen opp forbi Hårsaker og ned Vårum byr på store utfordringer for større kjøretøyer vinterstid, og kommer det et par cm fuktig nysnø må en regne med at vogntog blir stående på tvers av veien, eller i grøfta. Vi som bor langs strekningen lever i stadig frykt for barn og andre myke trafikanter. Da ferjeforbindelsen Rørvik- Flakk ble åpnet i 1978 ble vi og lovet ny vei, den gamle grendevegen skulle bare brukes midlertidig.

Det finnes bare ett alternativ for ny vei, og det er vei langs fjorden. Jeg skjønner godt folk som blir rammet når en ny vei skal bygges. Men det er umulig å få til noe dersom vi skal ta slike hensyn når det gjelder alt. Det ville aldri blitt ferje fra Rørvik uten at en del dyrkajord måtte ofres. Da skrek mange over at to gårdsbruk måtte gi opp, de hadde vel etter all sannsynlighet gitt opp etter noen år likevel. En utbedring og opprusting av dagens trase vil ramme langt flere. Her vil det måtte bygges gang og sykkelvei på hele strekningen, og i tillegg samle flere titalls avkjørsler. Bakkene ville bli som før - like bratte, lange og tunge.

Like kostbart, men ikke det spor bedre for tungtrafikken. Flat vei langs fjorden er det beste både for trafikksikkerhet og miljø. En ny vei må planlegges for å ta trafikk minst 20 år fram i tid, vi må kanskje regne med en fordobling av trafikken i løpet av den tiden. Det er her snakk om en tilførselsveg til et av landets mest trafikkerte ferjeforbindelser.

Den planlagte veien må bygges UTEN tunnel. Terrenget er ikke verre enn at det er fullt mulig. Som entreprenør har jeg litt erfaring med fjell, jord og terreng. Jeg ser for meg en trase ovenfor det gamle gartneriet på Sand – alternativt nedenfor - og så videre gjennom det gamle grustaket i Slakken. Og så i slakk linje opp og inn på den sist planlagte traseen. Her vil det ikke bli mer overskuddsmasse enn en trenger til selve anlegget, og en slipper lang og kostbar kjøring for å bli kvitt massen. Jeg er noe usikker når det gjelder grunnforholdene forbi Reitan, men noen stor utfordring vil jeg neppe tro det vil bli å legge veien der. Det må i størst mulig utstrekning bli tatt vare på den gamle veien. Hva gjelder dyre- og fuglelivet, så vil nok det gå sin gang selv om det kommer ny vei. For øvrig er det de samme dyrene og fuglene som oppholder seg både i «Bergan» og i området Vårum.

Nå må alle positive krefter samles for å få realisert planen om en skikkelig vei til bygda - Fosenvegene, Statens Vegvesen og ledelsen i Indre Fosen kommune. Kanskje kan vi sette vår lit til den nye ordføreren.

Jon P. Belling