- Jeg vil ikke at teppene mine skal sammenligne med gammel teppevev. Jeg bygger bildene mine på livet selv. Kampen er å forme opplevelsen slik at den er bundet til veven,men så sterkt som mulig av det jeg har på hjertet, uttalte Hannah Maria Josefina Jönsson om sin egen kunst. I dag er det 120 år siden hun ble født i Malmø i Sverige, en av verdens mest kjente billedveversker som bodde i Ørland fra 1924 til 1957. Her bodde hun sammen med ektemannen Hans Ryggen og datteren Mona. Han Ryggen var selv en anerkjent maler.
120-årsdagen for Hannahs fødsel markeres ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i tre dager. I går, torsdag, var det foredrag i museets Hannah Ryggen-sal av førstekonservator og forsker Randi Lium med tittelen«Skrekk, gru og glede. Hannah Ryggen og Pablo Picasso». I dag er det omvisning ved museumsdirektør Åshild Adsen. Lørdag holder direktøren et foredrag med tittelen «Kampens glede», om den politiske kunstneren Hannah Ryggen på Ørland Kultursenter.
Dette er en av de mange beskrivelsene av Hannah som kunstner, menneske og politiske engasjement som preget teppene hennes:
Hannah Ryggen var kompromissløs og subjektiv både i sin tilnærming til det håndverksmessige ved bildene, og i sine sosiale og politiske synspunkter. Hennes syn kom direkte og utemmet til uttrykk i bildene hennes. Flere har reflektert over at hun «med sitt heftige temperament og sin sterke meddelelsestrang skulle tilbringe en vesentlig del av sitt liv med å veve store billedtepper, den mest tidkrevende av alle formidlingsformer».Forklaringen som gis er vanligvis at den tidkrevende prosessen må ha virket disiplinerende på engasjementet og visjonen, likevel skjedde dette uten at brodden i budskapet sløves. Hun var lidenskapelig anti-fascist, anti-militarist, feminist og humanist. Hennes arbeider betegnes som en «sensasjonell tendenskunst», og sies å uttrykke «en varm humanisme og en følelsesmessig deltagelse i samtidens problemer».
Arne Hestenes, den legendariske journalist i Dagbladet, skrev følgende om Hannah:
