Jubileet skal markeres med jubileumskonsert i Jøssund kirke og en jubileumsfest i forsamlingshuset Folkvang på Jøssund.
LES OGSÅ:*- Lattergaranti, men ikke så ille at folk må skifte truse -Fosna-Folket* Mange sang av hele hjertens lyst -Fosna-Folket
Koret teller i dag 25 medlemmer og ledes av dirigent Roar Olden.
Startet med åtte sangere
Hallgeir Sletten har satt sammen et jubileumstidsskrift over korets lange historie. Det er deler av dette vi her gjengir, som kan fortelle noe om korets historie. Alt bildemateriale stammer fra Fosna-Folkets bildearkiv og innsendte bidra til spalten «Fra gamle dager».
Det var høsten 1883 at lærer og organist Martin Andreas Lund samlet sine første sangere til det som i dag er Sandnes Songlag. To sopraner, to alter, to tenorer og to basser var beholdningen, men på kort tid hadde koret økt til 30 sangere. Hver søndag var det øvelse i Sandnes skole og mange kom for å høre på.
Sangene ble grundig innøvd etter toner fra salmodikon. I stedet for noter fikk sangeren lære «tallnoter» som ble noter i sangheftene deres. Et salmodikon er et strykeinstrument konstruert rundt 1820, for å akkompagnere salmesang i kirker og skoler. Under gudstjenestene var koret plassert på galleriet der koraller og menighetssvar ble sunget, gjerne firstemt etter tallnoter som dirigenten skrev selv. Dette lærte han fra et sangertidsskrift han fikk tilsendt regelmessig.
Sangertur til Teksdalsvatnet
Koret hadde og har fortsatt sine statutter. En av dem var/er at: «Sandnes Songlag skal ikke arrangere verdslige tilstelninger hvor alkohol er tillatt ... Dans var/er dødssynd ...»
I pinsehelgen 1885 var koret på en etter datidens målestokk lengre sangertur til Teksdalsvatnet. Det var oppmøte ved Sandnes skole. Derfra rodde sangere og dirigent til Teksdalen, gikk opp til Teksdalsvatnet og holdt en meget vellykket friluftskonsert.
Ble nektet å øve
Ovedie Fauskan, som startet i Sandnes Songlag i 1904, uttalte:
«Vi sang på alle basarer, ved begravelser og i kirken. Ved gudstjenester i kirken var koret å finne oppå «lemmen» der koraller og menighetssvar ble sunget. Hendte det at koret var fraværende og sangen uteble, snudde menigheten seg og så mot galleriet og hvisket: «Hvor er sangerne?»
Fra andre kilder er det opplyst at koret var i sammenhengende virksomhet fram til 1915.
I 1915 slo skolestyret seg vrang og nektet koret å øve i skolestua. Å bruke kirka var både ugudelig og syndig så det gikk heller ikke. Men sangerne sang når de møttes og da ble det sunget på gamle innøvde sanger. På grunn av dette ble det dårligere med sang i kirken, til stor fortvilelse fra ivrige kirkegjengere. En mann som savnet korsangen, gikk aldri mer i kirken. Han mente at «jammerkommoden», som han kalte det nye orgelet, aldri kunne erstatte korsangen.
Dirigerte i 49 år
På 1920-tallet prøvde de seg igjen. Det var damekor om vinteren når mannfolka var på fiske og blandakor når de kom hjem igjen. Koret hadde sin glanstid på 1920-tallet. De var blant annet på tur til Åfjord hvor de sang i kirken der.
Martin Andreas Lund, som startet koret i 1893 la inn årene i 1932 og overlot dirigentgjerninga til sin svigersønn Olaf K. Jøssund. Da hadde han vært dirigent i hele 49 år. Koret ble da kalt Sandnes Songlag.
Fosen Songarforbund
I 1933 meldte Sandnes Songlag seg inn i Fosen Songarforbund og da måtte nye sangerluer kjøpes inn. Dyrt ble det – hele to kroner per lue. Ny sangerfane ble laget i 1939. Den ble sydd av Kolbjørg Thorsen, silken hentet hos Reidar Tørum som hadde butikk i Vallersund, og fanen ble malt av Kato Jøssund. Dessverre ble årstallet 1932 skrevet inn i stedet for 1893 da koret virkelig så dagens lys.
Det ble et generasjonsskifte da Olaf K. Jøssund tok over. En masse nye ungdommer begynte i koret. Det kan ha sin årsak i at dirigenten også var veldig ung da han tok over. Olaf K. Jøssund gjorde en meget god innsats for koret, og var i nesten sammenhengende drift fram til 1958. Antall sangere varierte fra 45 og helt ned til 13.